Stafford Cripps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stafford Cripps

Sir Richard Stafford Cripps (født 24. april 1889, død 21. april 1952) var en britisk sosialist og fremstående politiker fra Labour Party.

Han var født i London som sønn av et konservativt parlamentsmedlem, utdannet ved privatskole og University College i London. Han ble advokat, og tjenestegjorde under første verdenskrig som ambulansesjåfør.

I 1930 sluttet han seg til Labour. I 1931 ble han utnevnt til Regjeringsadvokat i den andre Labour-regjeringen. Med denne posisjonen var det vanlig at det fulgte en adelstittel, derav tiltaleformen Sir Stafford Cripps. Han stilte som kandidat til parlamentet for arbeiderkretsen Bristol East i et suppleringsvalg, og ble innvalgt. Han utviklet seg raskt i retning venstre og ble en tydelig og radikal sosialist, selv om hans sterke tro på evangelisk kristendom hindret han i å bli marxist. Etter det allmenne valget i 1931 ble Cripps nummer tre i rang i parlamentsgruppen til Labour, etter lederen George Lansbury og nestlederen Clement Attlee.

I 1932 var han en av grunnleggerne av Socialist League, Den sosialistiske ligaen, som i hovedsak bestod av medlemmer av Independent Labour Party ILP som ikke var enig i at dette partiet hadde brutt ut av Labour-paraplyen. Socialist League sto for en nokså streng, men demokratisk sosialisme. Stafford Cripps, høy, tynn og intens, ble erketypen på en britisk doktrinær sosialist fra overklassen.

Cripps gikk tidlig inn for enhetsfront mot den fascistiske trusselen. I 1936 fikk han satt igang en enhetskampanje som omfattet Socialist League, ILP og Det britiske kommunistpartiet CPGB, for å skape et valgforbund mot høyresiden. Kampanjen ble ikke vellykket, da han ble motarbeidet av ledelsen av Labour, og Cripps måtte oppløse Socialist League i 1937, da han ble truet med eksklusjon fra Labour. I 1939 ble Cripps allikevel ekskludert fra Labour, fordi han gikk inn for å danne en folkefront med kommunistene og de blant de konservative og liberale som var imot appeasementpolitikken til den konservative regjeringen.

Da Winston Churchill dannet sin krigsregjering i 1940, utnevnte han den partiløse Stafford Cripps til ambassadør til Sovjetunionen. Etter at Hitler gikk til angrep på Sovjet 22. juni 1941, ble Cripps en nøkkelfigur i å smi alliansen mellom vestmaktene og Sovjetunionen.

I 1942 kom Cripps tilbake til Storbritannia og talte i radioen om den sovjetiske krigsinnsatsen. Den folkelige responsen var fenomenal, og Cripps ble raskt en av de mest populære politikerne i landet, selv om han ikke hadde noe parti i ryggen. Han ble utnevnt til medlem av krigskabinettet, den indre regjeringen, og ble siden sendt til India for å forhandle frem en avtale med selvstendighetsforkjemperne, for å holde India lojal så lenge krigen varte, mot løfte om selvstendighet etterpå. Fra 1942 ble han statsråd for flyproduksjon. I 1945 ble han igjen medlem i Labour.

Da Labour vant valget i 1945, utnevnte Clement Attlee Stafford Cripps til president i handelsstyret, den nest viktigste økonomiske stillingen i regjeringen. Selv om han fremdeles var venstresosialist, hadde han moderert synet sitt nok til å kunne arbeide uten særlige problemer sammen med de andre statsrådene fra Labour. I Storbritannias desperate økonomiske situasjon etter krigen, ble Cripps assosiert med den strenge rasjoneringspolitikken som fortsatte i den første etterkrigstiden. Han håndhevet rasjoneringen like strengt for alle sosiale klasser og lag, og dette gjorde ham særlig dårlig likt av de velstående, spesielt også fordi han selv i utgangspunktet var en av dem.

Cripps reiste til India etter krigen, men kunne ikke hindre at selvstendighetsprosessen førte til deling av landet. Tilbake i Storbritannia ble han så statsråd for økonomiske saker og siden finansminister, og han arbeidet utrettelig for å få landet ut av de økonomiske problemene krigen hadde ført med seg. Han økte skattene for å stabilisere pundet og fremme eksporten. Han støttet sterkt nasjonalisering av nøkkelindustrier som kull og stål.

Selv om både Cripps' strenge måte å være på og hans politikk gjorde ham upopulær, særlig blant de mer velstående, vant han respekt for sin overbevisning, og for innsatsen for gjenreisingen av landet. I 1950 brøt helsen hans sammen under presset og i oktober det året måtte han gi fra seg stillingen som finansminister. Han trakk seg tilbake fra parlamentet samme måneden, og ble etterfulgt som parlamentsmedlem for Bristol South-East av Tony Benn.

Stafford Cripps døde to år seinere i Sveits.