Spiss fleinsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spiss fleinsopp
Spiss fleinsopp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psilocybe semilanceata
(Fr.) P. Kumm.
Norsk(e) navn: fleinsopp,
spiss fleinsopp
Hører til: fleinsopper,
skivesopper,
sopper
Habitat: kirkegårder, grøftekanter, beitemarker og enger, gjødslet av beitedyr
Utbredelse: kjølige, tempererte soner over hele kloden. Hele Norge.

Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) er en psykoaktiv sopp som inneholder det psykedeliske stoffet psilocybin. Den vokser i åpent landskap (aldri i skog), på gjødslede plener og beitemarker.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Plansjetegning.

Hatten er kjegleformet (klokkeformet), og har en karakteristisk spiss på toppen, som navnet tilsier. Bredde 1-1,5 cm, høyde 1,5-2 cm. Fargen kan variere fra veldig lys gul til mørk brun/grå, oftest sandgrå. I fuktig vær blir fargen mørkere og glinsende. Hattekanten er fint stripet.

Skivene under hatten er først gråaktige, senere purpurbrune.

Stilken er lys, ofte med brun-gule flekker/områder, og kan bli svakt blånende mot stilkbasis. Stilken er lang (4-9cm) og tynn (1-2mm). Karakteristisk for soppen er at stilken er bøyd, og i enkelte tilfeller også vridd.

Sporene ved skivene er 12-15 x 6-9 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt.

Smak og lukt er nesten fraværende. Soppen opptrer som regel gruppevis med noen centimeters mellomrom, ofte på tuer.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Spiss fleinsopp vokser i kjølige, tempererte soner og subarktiske soner over hele kloden. Den er også utbredt på det europeiske kontinentet, samt i Storbritannia.

Den vokser i hele fastlandsnorge og er vanlig nordover til Troms.

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Felles for alle psilocybe-sopper er alkaloidene psilocybin og psilocin. Begge disse stoffene står oppført på narkotikalisten. I tillegg inneholder de små mengder av alkaloidene baeocystin og norbaeocystin.

Forvekslingsmuligheter[rediger | rediger kilde]

Spiss fleinsopp vokser i habitater der det også forekommer et stort antall andre sopptyper som kan likne utseendemesssig. Eksempler på dette kan være sitronkragesopp (Stropharia semiglobata), møkkfleinsopp (Psilocybe coprophila), hvit kjeglesopp (Conocybe lactea[1]). En generell regel er at unge sopper kan være vanskelige å artsbestemme.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Tørkede eksemplarer av spiss fleinsopp - (1-3 doser).

Tørket, spiss fleinsopp veier mellom 20 mg og 60 mg. Psilocybin-innholdet i soppen kan variere betydelig (fra 0,2% til 2% – høyest for unge eksemplarer). Da 4mg – 8mg psilocybin gir hallusinogene effekter hos mennesker, skulle 10 til 20 tørkede sopper á 40mg. gi tilsvarende effekt, men effekten kan altså variere betydelig[2].

Effekten av spiss fleinsopp kommer alt fra 15 til 60 minutter etter inntak, og rusen varer i fire til seks timer. Man får normalt ikke noe dagen-derpå-følelse[2].

Effekten av spiss fleinsopp kan variere, og er bl.a. avhengig av tidligere erfaring, omgivelsene, personlige forhold, livssituasjon og dosestyrke, hvorvidt man er i velkjente, trygge og komfortable omgivelser, grad av samtidig inntak av alkohol og andre rusmidler, og hvorvidt man er uthvilt[2].

Helserisiko[rediger | rediger kilde]

Risiko for avhengighet og forholdet mellom aktiv og dødelig dose for en rekke psykoaktive stoffer[3][4]

Psilocybin påvirker i liten eller ingen grad biologiske reseptorer som regulerer vitale funksjoner.[5] Psilocybin er kroppslig veltolerert og fører ikke til skader på hjernen eller kroppen.[5] Det er ikke dokumentert at bruk av psilocybinsopper eller andre psykedelika fører til nevropsykologiske problemer.[6]

Det har ikke blitt rapportert om seriøse eller varige bivirkninger fra kliniske studier med psilocybin på 1950, 1960 og 1970-tallet.[7] Mere nylig har det blitt gjort mange kliniske studier med psilocybin i Storbritannia, Sveits, Tyskland og USA i tilsammen over 370 personer, det har heller ikke blitt rapportert om seriøse eller varige bivirkninger etter administrasjon av psilocybin i disse studiene.[8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19]

Nederlandsk politi rapporterer at bruk av psilocbinsopp verken er relatert til kriminalitet eller forstyrrer ro og orden. Nederlandske myndigheter (CAM) har konkludert med at risko ved psilocybinsopper er veldig lav og har foreslått fortsatt legal omsettning.[20]

Psilocybin og andre psykedeliske substanser er ikke kjent å skape avhengighet, tvangsmessig bruk, eller abstinenssymptomer.[5]

Flere internasjonale eksperter har rangert psilocybinsopper som mindre skadelig for den enkelte bruker og samfunnet enn alkohol, tobakk og en rekke andre vanlige rusmidler.[21][22][23][24][25]

Ulovlig besittelse[rediger | rediger kilde]

Eksperter mener at psilocybin sopper er mindre skadelig for den enkelte bruker og samfunnet enn samtlige andre rusmidler.[26]

I 2009 ble en mann fra Larvik, i Larvik byrett, dømt til å betale 5000 kroner i bot for å ha plukket, tørket og oppbevart 82 gram spiss fleinsopp[27], og for å ha spist fleinsopp regelmessig i 5 år. Retten la sterk vekt på at fleinsoppen var beregnet på eget bruk, og at den ble brukt som selvmedisinering mot vinterdepresjon.

I 2012 ble en mann fra Lillehammer dømt til 36 dager i fengsel for å ha oppbevart spiss fleinsopp. Politiet melder at mannen hevder han fikk de av en kokk, og skulle lage seg en gourmetmiddag. Politiet fant ingen koblinger mellom spiss fleinsopp og mat[28]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norske soppnavn
  2. ^ a b c Occurrence and use of hallucinogenic mushrooms containing psilocybin alkaloids, Nordisk ministerråd (Norden), 2009, ss. 121, ISBN 978-92-893-1836-5 , http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2008-606 
  3. ^ Fish, Jefferson M. (2006). Drugs and Society: U.S. Public Policy. Lanham, MD: Rowman & Littlefield. s. 149–162. ISBN 0742542459. 
  4. ^ http://web.archive.org/web/20060908173056/http://web.cgu.edu/faculty/gabler/drug_toxicity.htm
  5. ^ a b c Nichols DE (February 2004). «Hallucinogens». Pharmacol. Ther., 101 (2), s. 131–81. doi:10.1016/j.pharmthera.2003.11.002. PMID 14761703. 
  6. ^ Halpern JH, Pope HG Jr. (1999). «Do hallucinogens cause residual neuropsychological toxicity?». Drug Alcohol Depend, 53 (3), s. 247-56. 
  7. ^ Passie T, Seifert J, Schneider U, Emrich HM (October 2002). «The pharmacology of psilocybin». Addict Biol, 7 (4), s. 357–64. doi:10.1080/1355621021000005937. PMID 14578010. 
  8. ^ Studerus E, Kometer M, Hasler F, Vollenweider FX (November 2011). «Acute, subacute and long-term subjective effects of psilocybin in healthy humans: a pooled analysis of experimental studies». J. Psychopharmacol. (Oxford), 25 (11), s. 1434–52. doi:10.1177/0269881110382466. PMID 20855349. 
  9. ^ Studerus E, Gamma A, Kometer M, Vollenweider FX (2012). «Prediction of psilocybin response in healthy volunteers». PLoS ONE, 7 (2), s. e30800. doi:10.1371/journal.pone.0030800. PMC 3281871. PMID 22363492. 
  10. ^ Kometer M, Schmidt A, Bachmann R, Studerus E, Seifritz E, Vollenweider FX (December 2012). «Psilocybin biases facial recognition, goal-directed behavior, and mood state toward positive relative to negative emotions through different serotonergic subreceptors». Biol. Psychiatry, 72 (11), s. 898–906. doi:10.1016/j.biopsych.2012.04.005. PMID 22578254. 
  11. ^ Carhart-Harris RL, Erritzoe D, Williams T, et al. (February 2012). «Neural correlates of the psychedelic state as determined by fMRI studies with psilocybin». Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A., 109 (6), s. 2138–43. doi:10.1073/pnas.1119598109. PMC 3277566. PMID 22308440. 
  12. ^ Carhart-Harris RL, Williams TM, Sessa B, et al. (November 2011). «The administration of psilocybin to healthy, hallucinogen-experienced volunteers in a mock-functional magnetic resonance imaging environment: a preliminary investigation of tolerability». J. Psychopharmacol. (Oxford), 25 (11), s. 1562–7. doi:10.1177/0269881110367445. PMID 20395317. 
  13. ^ Moreno FA, Wiegand CB, Taitano EK, Delgado PL (November 2006). «Safety, tolerability, and efficacy of psilocybin in 9 patients with obsessive-compulsive disorder». J Clin Psychiatry, 67 (11), s. 1735–40. PMID 17196053. 
  14. ^ Griffiths RR, Johnson MW, Richards WA, Richards BD, McCann U, Jesse R (December 2011). «Psilocybin occasioned mystical-type experiences: immediate and persisting dose-related effects». Psychopharmacology (Berl.), 218 (4), s. 649–65. doi:10.1007/s00213-011-2358-5. PMC 3308357. PMID 21674151. 
  15. ^ Grob CS, Danforth AL, Chopra GS, et al. (January 2011). «Pilot study of psilocybin treatment for anxiety in patients with advanced-stage cancer». Arch. Gen. Psychiatry, 68 (1), s. 71–8. doi:10.1001/archgenpsychiatry.2010.116. PMID 20819978. 
  16. ^ Griffiths RR, Richards WA, McCann U, Jesse R (August 2006). «Psilocybin can occasion mystical-type experiences having substantial and sustained personal meaning and spiritual significance». Psychopharmacology (Berl.), 187 (3), s. 268–83; discussion 284–92. doi:10.1007/s00213-006-0457-5. PMID 16826400. 
  17. ^ Gouzoulis-Mayfrank E, Thelen B, Maier S, et al. (2002). «Effects of the hallucinogen psilocybin on covert orienting of visual attention in humans». Neuropsychobiology, 45 (4), s. 205–12. doi:10.1159/000063672. PMID 12097810. 
  18. ^ Gouzoulis-Mayfrank E, Thelen B, Habermeyer E, et al. (February 1999). «Psychopathological, neuroendocrine and autonomic effects of 3,4-methylenedioxyethylamphetamine (MDE), psilocybin and d-methamphetamine in healthy volunteers. Results of an experimental double-blind placebo-controlled study». Psychopharmacology (Berl.), 142 (1), s. 41–50. PMID 10102781. 
  19. ^ Spitzer M, Thimm M, Hermle L, et al. (June 1996). «Increased activation of indirect semantic associations under psilocybin». Biol. Psychiatry, 39 (12), s. 1055–7. doi:10.1016/0006-3223(95)00418-1. PMID 8780843. 
  20. ^ van Amsterdam J, Opperhuizen A, van den Brink W. (2011). «Harm potential of magic mushroom use: a review». Regulatory Toxicology and Pharmacology, 59 (3), s. 423–9. doi:10.1016/j.yrtph.2011.01.006. PMID 21256914. 
  21. ^ Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C. (2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse.». Lancet, 369 (9566), s. 1047-53. 
  22. ^ Nutt DJ, King LA, Phillips LD, Independent Scientific Committee on Drugs (2010). «Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis». Lancet, 376 (9752), s. 1558-65. 
  23. ^ van Amsterdam J, Opperhuizen A, Koeter M, van den Brink W (2010). «Ranking the harm of alcohol, tobacco and illicit drugs for the individual and the population». Eur Addict Res, 16 (4), s. 202-7. 
  24. ^ Taylor M, Mackay K, Murphy J, McIntosh A, McIntosh C, Anderson S et al. (2012). «Quantifying the RR of harm to self and others from substance misuse: results from a survey of clinical experts across Scotland.». BMJ Open, 2 (4). doi:10.1136/bmjopen-2011-000774. PMID 22833648. 
  25. ^ «Rangerer narkotiske stoffer». forskning.no. 24. mars 2007. 
  26. ^ Sponsored by (2. november 2010). «Drugs that Cause the Most Harm, in The Economist». Economist.com. Besøkt 25. februar 2012. 
  27. ^ http://www.op.no/nyheter/article4309240.ece
  28. ^ http://www.nrk.no/ho/skulle-bruke-fleinsopp-til-middag-1.8040475

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Psilocybe semilanceata – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Psilocybe semilanceata – detaljert artsinformasjon