Spiss fleinsopp

Spiss fleinsopp
Vitenskapelig(e) navn:	Psilocybe semilanceata (Fr.) P. Kumm.
Norsk(e) navn:	fleinsopp, spiss fleinsopp
Hører til:	fleinsopper, skivesopper, sopper
Habitat:	kirkegårder, grøftekanter, beitemarker og enger, gjødslet av beitedyr
Utbredelse:	kjølige, tempererte soner over hele kloden. Hele Norge.

Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) er en psykoaktiv sopp som inneholder stoffet psilocybin, som gir en LSD-lignende rus ved inntak. Den har vært kjent under navnet «spiss fleinsopp» siden 1960-tallet, men var relativt anonym fram til medieoppslag om virkningene i 1977. Den vokser i åpent landskap (aldri i skog), på gjødslede plener og ofte på beitemarker som har blitt gjødslet av sauer og kyr, selv om den aldri vokser på selve ekskrementene. Den vokser også på halm.

Kjennetegn

Plansjetegning.

Hatten er kjegleformet (klokkeformet), og har en karakteristisk spiss på toppen, som navnet tilsier. Bredde 1-1,5cm, høyde 1,5-2cm. fargen kan variere fra veldig lys gul til mørk brun/grå, oftest sandgrå. I fuktig vær blir fargen mørkere og glinsende. Hattekanten er fint stripet.

Skivene under hatten er først gråaktige, senere purpurbrune.

Stilken er lys, ofte med brun-gule flekker/områder, og kan bli svakt blånende mot stilkbasis. Stilken er lang (4-9cm) og tynn (1-2mm). Karakteristisk for soppen er at stilken er bøyd, og i enkelte tilfeller også vridd.

Sporene ved skivene er 12-15 x 6-9 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt.

Smak og lukt er nesten fraværende. Soppen opptrer som regel gruppevis med noen centimeters mellomrom, ofte på tuer.

Utbredelse

Spiss fleinsopp vokser i kjølige, tempererte soner og subarktiske soner over hele kloden. Den er også utbredt på det europeiske kontinentet, samt i Storbritannia.

Den vokser i hele fastlandsnorge og er vanlig nordover til Troms.

Kjemi

Felles for alle psilocybe-sopper er alkaloidene psilocybin og psilocin. Begge disse stoffene står oppført på narkotikalisten. I tillegg inneholder de små mengder av alkaloidene baeocystin og norbaeocystin.

Forvekslingsmuligheter

Spiss fleinsopp vokser i habitater der det også forekommer et stort antall andre sopptyper som kan likne utseendemesssig. Eksempler på dette kan være sitronkragesopp (Stropharia semiglobata), møkkfleinsopp (Psilocybe coprophila), hvit kjeglesopp (Conocybe lactea). En generell regel er at unge sopper kan være vanskelige å artsbestemme.

Virkning

Tørkede eksemplarer av spiss fleinsopp - (1-3 doser).

Tørket, spiss fleinsopp veier mellom 20 mg og 60 mg. Psilocybin-innholdet i soppen kan variere betydelig (fra 0,2% til 2% - høyest for unge eksemplarer). Da 4mg - 8mg psilocybin gir hallusinogene effekter hos mennesker, skulle 10 til 20 tørkede sopper á 40mg. gi tilsvarende effekt, men effekten kan altså variere betydelig.

Ruseffekten av spiss fleinsopp kommer alt fra 15 til 60 minutter etter inntak, og rusen varer i fire til seks timer. Det er ikke uvanlig med ettereffekter, men man får normalt ikke noe dagen-derpå-følelse.

Høsten 1960 startet Timothy Leary og hans kolleger på Harvard university et prosjekt kalt «Harvard Psilocybin Project». Målet var å analysere virkningene av psilocybin på forsøkspersoner ved å bruke en syntetisk versjon av stoffet. Psilocybin er en av to aktive ingredienser i soppen, og ble laget i henhold til en oppskrift av Albert Hoffman, en forskningskjemiker ved Sandoz Pharmaceuticals. Eksperimentet involverte senere å gi LSD til doktorgradsstudenter. Timothy Leary's konklusjon var at psilocybin hadde en positiv effekt for studentene, men konklusjonen ble svært kontroversiell.

«Set og Setting» spiller en stor rolle for utfallet av effekten brukeren opplever.

Ulovlig besittelse

Man kan ikke bli straffet for innsamling eller oppbevaring av spiss fleinsopp for artsbestemmelse, eller av vanvare. Salg, eller bruk av soppen kan imidlertid bli straffet i Norge.

I 1984 ble en person fra Salten dømt til 24 dagers betinget fengsel for soppmisbruk. Han ble funnet skyldig å ha spist fleinsopp som han hadde plukket i en park i Trondheim.^{[trenger referanse]}

I 1985 ble en mann fra Bodø dømt for å ha drukket te av fleinsopp som han hadde plukket. Retten avgjorde at dette var en narkotisk drikk, og han fikk 45 dager betinget fengsel og en bot for forholdet.^{[trenger referanse]}

I 2009 ble en mann fra Larvik, i Larvik byrett, dømt til å betale 5000 kroner i bot for å ha plukket, tørket og oppbevart 82 gram fleinsopp, http://www.op.no/nyheter/article4309240.ece, og for å ha spist fleinsopp regelmessig i 5 år. Retten la sterk vekt på at fleinsoppen var beregnet på eget bruk, og at den ble brukt som selvmedisinering mot vinterdepresjon.^{[trenger referanse]}

Medisinsk bruk

Psilocybin ser ut til å ha en positiv effekt på migrenepasienter, og pasienter med clusterhodepine. Selv kronisk syke har rapportert denne effekten.

Se også

• Psykedelisk krise

Kilder

• Sopp og sopp! - Ingvild Broch og Ben Johnsen - Grøndahl & Søn Forlag - 1986 - 158 sider - ISBN 82-504-0830-6

Eksterne lenker

Commons: Psilocybe semilanceata – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Psilocybe semilanceata – detaljert artsinformasjon

• Erowid: Psilocybe semilanceata
• Sociedad de Estudios sobre la Etnobotánica y los Estados Modificados de Conciencia
• Spiss fleinsopp og LSD - Fra folkehelseinstituttet
• Headache sufferers flout new drug law
• Alternativ medisinering mot clusterhodepine