Komsomol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Medlemsnål for Komsomol, offisielt forkortet VLKSM (med kyrilliske bokstaver skrevet ВЛКСМ). Hovedsymbolet er den røde fanen og portrettet av Lenin.

Komsomol (med kyrilliske bokstaver skrevet Комсомол) er et akronym fra russisk Kommunisticheskiy Soyuz Molodiozhi (Коммунистический союз молодёжи) eller «Ungdommens kommunistunion». Organisasjonen ble etablert 29. oktober 1918. Siden 1922 var organisasjonens fulle navn på russisk: Vsesoyuzny Leninskiy Kommunisticheskiy Soyuz Molodyozhi (VLKSM) (Всесоюзный Ленинский Коммунистический Союз Молодёжи (ВЛКСМ).

Historikk[rediger | rediger kilde]

En politisk utsending (i midten) under et Komsomol-møte på en gård i Solenetskij-distriktet i regionen Novgorod i 1934.
Medlemmer av det sovjetrussiske ungdomsbevegelsen Komsomol med et kjempeportrett av diktatoren Josef Stalin i et opptog under de andre Verdensfestspillene i Budapest i 1949.

Komsomol var ungdomsorganisasjonen til Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og tok imot medlemmer fra 14 års alder. Maksimumsalder var 28 år, men funksjonærer i organisasjonen kunne være eldre. Yngre barn kunne bli medlem av pionerbevegelsen (Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin).

Komsomol hadde liten innflytelse på SUKP og ledelsen av Sovjetunionen. Men organisasjonen spilte en viktig rolle som en mekanisme for å lære de unge medlemmene verdiene til kommunistpartiet. I tillegg representerte organisasjonen en mobil pool av arbeidskraft og politisk aktive medlemmer og medlemmene kunne flyttes til områder der behov oppstod. Aktive medlemmer mottok statlige privilegier og kunne få en raskere karrierevei. Et eksempel er Jurij Andropov som var generalsekretær i SUKP etter Leonid Brezjnev og oppnådde sine politiske mål via Komsomolorganisasjonen i Karelen.

På høyden rundt 1970-tallet hadde Komsomol titalls millioner medlemmer og to tredeler av den russiske befolkningen menes å ha vært medlemmer på et eller annet tidspunkt.

Bolsjevikene viste ingen interesse for å etablere en egen ungdomsorganisasjon under revolusjonen, men i 1918 ble likevel den første kongressen avholdt. Ved den andre kongressen året etter hadde Bolsjevikene i realiteten tatt kontrollen over organisasjonen og den ble snart partiets ungdomsorganisasjon.

Mikhail Gorbatsjovs reformprogram under bannerne perestrojka og glasnost viste at Komsomol ikke lenger representerte de unges interesser og manglet en politisk engasjert ledelse. På organisasjonens 20. kongress ble vedtektene dramatisk endret for å vise en mer markedsorientert tilnærming. Dette var imidlertid bare med på å ødelegge organisasjonen. I perestrojkaens tidligere dager ble privat næringsvirksomhet i mindre skala akseptert. Komsomol ble gitt privilegier for dette, og mange av Komsomols ledere fikk med dette en fot innenfor det gryende næringslivet, med Mikhail Khodorkovskij som et eksempel.

På grasrota ble følgende motto gitt Komsomol: «Komsomol er kapitalismens skole», med klar symbolsk forbindelse med Lenins «Fagforeninger er kommunismens skole».

Komsomols hovedorgan, avisa Komsomolskaya Pravda, har overlevd organisasjonen, og har nå blant annet norske A-pressen med på eiersiden.

Navn på andre språk[rediger | rediger kilde]

  • Estisk: Üleliiduline Leninlik-Kommunistlik Noorsooühing, ÜLKNÜ
  • Latvisk: Vissavienības Ļeņina Komunistiskās Jaunatnes Savienība, VĻKJS
  • Litauisk: Visasąjunginë Lenino komunistinė jaunimo sąjunga, VLKJS
  • Rumensk: Uniunea Tineretului Comunist Leninist din URSS

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]