Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg

Georg Wilhelm (26. januar 1624, Herzberg am Hartz28. august 1705, Wienhausen) var hertug av Braunschweig-Lüneburg. Han var først regent over fyrstedømmet Calenberg, en underdeling av hertugdømmet, deretter over Lüneburg-delen. I 1689 overtok han hertugdømmet Sachsen-Lauenburg.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Georg Wilhelm var Georg av Braunschweig-Lüneburgs andre sønn. I 1648 mottok han Calenberg fra sin eldre bror, Christian Ludwig da Christian Ludwig arva Lüneburg. Etter Christian Ludwigs død i 1665 arva Georg Wilhelm Lüneburg, og gav Calenberg til sin bror, Johann Friedrich.

Georg Wilhelm forblei lenge ugift, men han hadde et sterkt ønske om å forbedre statusen til elskerinna Eleanor, grevinne av Wilhelmsburg, og deres datter Sophie Dorothea. Dette var vanskelig å håndtere for hans slektninger ettersom denne prosessen trua samlinga av Lüneburgområdene. Det var med andre ord problematisk at han hadde familie, for med det hadde han også mulige arvinger. Dette problemet løste seg i 1682 da dattera gifta seg med hans nevø, Georg Ludwig (som seinere blei kong Georg I av Storbritannia), sønn av Georg Williams yngre bror hertug Ernst August, som blei kurfyrste i 1692.

Da Julius Frans, hertug av Sachsen-Lauenburg døde i 1689 etterlot han seg to døtre, Anna Maria Francisca og Maria Francisca Sibylla Augusta. Likevel krevde Georg Wilhelm retten til trona. Faren hadde sørga for å lovliggjøre kvinnelig suksesjon i Sachsen-Lauenburg, men Georg Wilhelm invaderte enkelt nok hertugdømmet med sine tropper, og det dermed umulig for Anna Maria Francisca å overta tronen.

Også andre monarkien krevde å komme i besittelse av tronen, noe som resulterte i en konflikt som omfatta nabostatene, hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin og dansk Holstein, i tillegg til de fem ascanisk-styrte fyrstedømmene av Anhalt, kurfyrstedømmet Sachsen, som hadde etterfulgt de saksisk-wittenbergske ascanerne i 1422, Sverige og Brandenburg.

Selv om situasjonen viste seg å være anspent var det bare Georg Wilhelm og hertug Christian V av Holstein (også dansk konge) som hadde en stående armé under seg. Den 6. oktober 1693 blei de involverte enige om at Georg Wilhelm, som uansett vedtak var de-facto regent av store deler av Sachsen-Lauenburg, skulle være statsoverhode i en personalunion. Keiser Leopold I kunne ikke anerkjenne dette vedtaket. Han erklærte den saksisk-lauenburgske eksklaven Hadeln, som Georg Wilhelm ikke hadde okkupert, keiserlig eiendom. Leopold gikk aldri så langt at han erobra Sachsen-Lauenburg for så å innsette den legitime arvingen. Først under Leopolds sønn, keiser Karl VI, blei overtakelsen (i 1728) erklært lovlig. Da var det Georg Wilhelms andre etterfølger, kurfyrst Georg II August av Hannover (også britisk konge) som regjerte. Hadeln forble keiserlig eiendom inntil 1731, da også dette området tilfalt Georg August.

Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg
Gren av Huset Este
Født: 26. januar 1624 i Herzberg am Harz Død: 28. august 1705 i Wienhausen


Titler som regent
Forgjenger :
Christian Ludwig


Hertug av Braunschweig-Lüneburg, prins av Calenberg
1648–1665
Etterfølger :
Johann Friedrich
Hertug av Braunschweig-Lüneburg, Prins av Lüneburg
1665–1705
Etterfølger :
Georg Ludwig
Forgjenger :
Julius Frans


Hertug av Sachsen-Lauenburg (ulovlig okkupasjon)
1689–1705


Commons-logo.svg Commons: Kategori:George William, Duke of Brunswick-Lüneburg – bilder, video eller lyd