Sommerfuglmygg

Sommerfuglmygg
Sommerfuglmygg (Psychodidae, Diptera)
Vitenskapelig(e) navn:	Psychodidae
Norsk(e) navn:	sommerfuglmygg
Hører til:	mygg, tovinger, vingede insekter
Antall arter:	36 arter i Norge, omtrent 2 000 i verden
Habitat:	på land, men ofte ved vann, også i skog og mark, noen arter lever i kloakk o.l.
Utbredelse:	alle verdensdeler
Delgrupper:

sommerfuglmygg i slekten Phlebotomus

Foto: ukjent

Sommerfuglmygg (vitenskapelig navn Psychodidae, eneste undergruppe av Psychodoidea) er en gruppe mygg. Navnet kommer av de hår- eller skjellkledde vingene som ligner vingene til sommerfugler. De er bare noen millimeter lange, og de fleste har et vingespenn under 5 mm.

Utseende

Kroppen er nokså kort, lengden er bare noen millimeter. Sommerfuglmygg er liten å se til. Brystet er oppsvulmet slik at den virker pukkelrygget. Bakkroppen er kort og bløthudet.

Antennene er lange, trådformede, med kulerunde ledd, ofte med hårbørster, som perler på en snor. De har mellom 14 og 16 ledd.

Vingene ligger bakover kroppen i hvile (taklagt), gjerne litt halvåpne, Vingene er forholdsvis brede, med en butt spiss, de dominerer sammen med brystet, som er pukkelrygget. Vingene er dekket av små hår eller skjell, slik at de kan ligne på sommerfugler. Fargene er mest grått, svart og hvitt. Ribbenettet er karakteristisk ved at det er ti lange årer som følger vingen nesten fra roten og ut til vingeranden (spissen).

Levevis

Sommerfuglmygg er saprofager, larvene lever i næringsrikt vann, rikt på organisk materiale, jord, kompost eller ekskrementer. De fleste arter lever ved fuktige, skyggefulle steder i skog og mark langs vassdrag. Men kan også finnes inne i hus, på kjøkken eller bad, dersom det er høy luftfuktighet. De trives ikke i tørt innklima. Sommerfuglmygg av noen arter kan være en stor plage i kloakkrenseanlegg. Noen ganger kan sommerfuglmygg opptre i mindre svermer, særlig etter at det har vært en fuktig værperiode.

De gjennomgår en fullstendig forvandling og har et puppestadium. De voksne kan ses helt fra april og til november.

Stikker ikke

Sommerfuglmygg er ufarlig og stikker ikke, slik som stikkemygg, eller biter som knott. Men det finnes noen blodsugende arter i varmere strøk av verden, i underfamilien Phlebotominae, som kan bære med seg sykdomssmitte. Heldigvis finnes ikke disse i Norge.

Generelt om mygg

Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Bare noen få arter stikker eller biter. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn fire ledd og være av typen trådformede, der leddene er mer eller mindre like store (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos gjødselmyggene og knotten. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.

Systematisk inndeling / Norske arter

Det er funnet 36 arter i Norge.

• Tovinger (Diptera)
  • Mygg (Nematocera)
    • Overfamilien Psychodoidea
      • Familien Sommerfuglmygg (Psychodidae)
        • Underfamilien Sycoracinae
          • Slekten Sycorax Haliday, 1839
            • Sycorax silacea Haliday in Curtis, 1839
        • Underfamilien Trichomyiinae
          • Slekten Trichomyia Haliday, 1839
            • Trichomyia urbica Haliday in Curtis, 1839
        • Underfamilien Psychodinae
          • Gruppen Pericomaini
            • Slekten Berdeniella Vaillant, 1976
              • Berdeniella freyi (Berdén, 1954)
            • Slekten Clytocerus Eaton, 1904
              • Clytocerus ocellaris (Meigen, 1818)
              • Clytocerus rivosus (Tonnoir, 1919)
            • Slekten Parabazarella Vaillant, 1983
              • Parabazarella subneglecta (Tonnoir, 1922)
            • Slekten Pericoma Walker, 1856
              • Pericoma blandula Eaton, 1893
              • Pericoma nielseni Kvifte, 2010
              • Pericoma rivularis Berdén, 1954
            • Slekten Pneumia Enderlein, 1935
              • Pneumia borealis (Berdén, 1954)
              • Pneumia mutua (Eaton, 1893)
              • Pneumia stammeri (Jung, 1954)
              • Pneumia trivialis (Eaton, 1893)
            • Slekten Ulomyia Walker, 1856
              • Ulomyia fuliginosa (Meigen, 1804)
          • Gruppen Psychodini
            • Slekten Philosepedon Eaton, 1904
              • Philosepedon humeralis (Meigen, 1818)
            • Slekten Psychoda Latreille, 1796
              • Psychoda albipennis Zetterstedt, 1850
              • Psychoda alternata Say, 1824
              • Psychoda brevicornis Tonnoir, 1940
              • Psychoda cinerea Banks, 1894
              • Psychoda gemina (Eaton, 1904)
              • Psychoda grisescens Tonnoir, 1922
              • Psychoda lobata Tonnoir, 1940
              • Psychoda minuta Banks, 1894
              • Psychoda phalaenoides (Linnaeus, 1758)
              • Psychoda pusilla Tonnoir, 1922
              • Psychoda satchelli Quate, 1955
              • Psychoda setigera Tonnoir, 1922
              • Psychoda sigma Kincaid, 1899
              • Psychoda trinodulosa Tonnoir, 1922
            • Slekten Trichopsychoda Tonnoir, 1922
              • Trichopsychoda hirtella (Tonnoir, 1919)
          • Gruppen Paramormiini
            • Slekten Panimerus Eaton, 1913
              • Panimerus albomaculatus (Wahlgren, 1904)
            • Slekten Parajungiella Vaillant, 1972
              • Parajungiella longicornis (Tonnoir, 1919)
            • Slekten Peripsychoda Enderlein, 1935
              • Peripsychoda auriculata (Curtis, 1839)
            • Slekten Telmatoscopus Eaton, 1904
              • Telmatoscopus similis Tonnoir, 1922
          • Gruppen Maruini
            • Slekten Lobulosa Szabo, 1960
              • Lobulosa pollex (Berdén, 1954)
            • Slekten Tonnoirella Vaillant, 1971
              • Tonnoirella nigricauda (Tonnoir, 1919)
        • Underfamilien Phlebotominae - ikke i Norge. Disse myggene lever i varme, tørre strøk, er blodsugere og sprer parasittsykdommen leishmaniasis (=kala-azar) og virussykdommer (papatasifeber)
          • Slekten Phlebotomus Rondani - den gamle verden, alvorlige smittespredere
            • Phlebotomus ariasi Tonnoir, 1921 - i Pyreneene og nordvest-Afrika
            • Phlebotomus papatasi - Sørøst-Europa og Midtøsten
            • Phlebotomus perniciosus Newstead, 1911 - Middelhavsområdet
            • Phlebotomus sergenti - Nord-Afrika, Midtøsten
          • Slekten Lutzomyia França - Amerika, alvorlige smittespredere

Kilder

• Andersen, T., og Amundsen, E. 1997. The Siebke Collection of Norwegian moth flies (Diptera: Psychodidae). Fauna Norvegica serie B 44 (2): 91-93
• Håland, Ø. og Andersen, T. 1996. Psychodidae, Sommerfuglmygg. Side 191–193 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red): Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir forlag, Trondheim.
• Kvifte, G.M., Håland, Ø. og Andersen, T. 2011. A revised checklist of Norwegian moth flies (Diptera, Psychodidae). Norwegian Journal of Entomology 58: 180-188.

Eksterne lenker

• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.