Slepefly

Et slepefly eller tauefly er et motordrevet fly som benyttes til slep av seilfly, reklamebanner eller et flygende mål for skyteøvelser.

Utstyr på slepefly

Bakerst på slepeflyet er det enten en spesialbygget krok med utløsermekanisme kontrollert av flygeren med eget rødt håndtak i førerkabinen i flyet, eller det er en vinsj med line som kan trekkes inn, gjerne med elektrisk kraft. Lina er ofte ca. 30 meter lang. I begge ender av lina er det en ring som passer i kroken i festet både i seilflyet og i motorflyet. Kroken i seilflyet må holdes åpen av flygeren. Når ringen med lina er plassert i festet på seilflyet, gir bakke mannskapet et klaps med håndflata mot siden av seilflyet som tegn på at utløserhåndtaket for lina kan slippes.

Et slepefly for seilfly skal være utstyrt med speil så slepeflygeren kan se seilflyet under vanlig slep.

Prosedyrer for slep på flyplassen

Ved start med seilflyslep festes lina mellom seilflyet og slepeflyet. I denne lina er det et sikkerhetsstykke ved enden nær seilflyet, som brytes ved unormalt stort rykk i lina. Dersom det oppstår slakk i lina og den strammes plutselig, vil det skape et rykk som kan ødelegge både motorflyet og seilflyet om sikkerhetsstykket ikke ryker.

Etter festing av lina strammes lina ved at slepeflyet beveger seg sakte framover. Når lina er stram settes det full gass, og slepefly og seilfly øker farten og tar av.

Ofte er det en person som holder seilflyets vingespiss som ser seilflygeren vise en tommel opp som tegn til at det er klart til å stramme lina. Vingetippmannen viser dette videre ved store roterende bevegelser med armen som er fri. Tegn til at lina er stram, så det kan gis full gass, gis ved å holde den frie armen rett ut, horisontalt. En eventuell annen person på siden av rullebanen lenger framme gjentar tegnene som vingespissmannen viser, slik at det er lett for slepeflygeren å se tegnene. Dersom personen på vingespissen er uerfaren kan disse signalene gis over flyradio fra seilflyet til slepeflyet med "Lina kan strammes" og "Lina er stram".

Prosedyrer under sleping

Under seilflyslep må slepeflygeren fly med mye tid fra å begynne sving til maksimal sving, og fra oppretting fra sving til svingen er avsluttet, slik at det er lett for seilflygeren å følge etter slepeflyet. Siden slepeflyet har korte vinger og mye av vekta i motor og førerkabin kan det forandre stilling mye fortere enn seilflyene som har lange vinger, lang flykropp og lite vekt omkring førerkabinen.

Ofte er det passende at seilflygeren ser slepeflyet mot horisonten.

Seilflygeren ønsker å finne et sted der vinden blåser oppover. Dette kan være ved at vinden blåser mot en åsside (hang), eller under en begynnende cumulussky ved "termic", det vil si at sola har varmet opp et lag luft ved bakken som samler seg og skaper en søyle med varmere luft som stiger raskt oppover. Disse søylene danner de typiske cumulusskyene(blomkålskyene) som oppstår ut på formiddagen om sommeren.

Det er vanlig at et seilflyslep går opp til mellom 600 og 1300 meter over flyplassen de opererer fra. Når seilflygeren ikke vil være med høyere, svinger han opp til venstre og løser ut lina. Motorflyet svinger ned til høyre. Slik sikres separasjon mellom seilfly og motorfly.

Høydemåleren i seilflyene er vanligvis i meter. Ved lokal flyging stilles høydemåleren slik at den viser 0 meter når seilflyet er på flyplassen (QFE). I slepeflyet viser høydemåleren i fot, og den er innstilt så den viser riktig høyde over havet når flyet står på flyplassen (QNH). For å kunne kommunisere høyde med seilflygerne må slepeflygeren raskt kunne regne om mellom høyde over havet og høyde over plassen, og mellom fot og meter.

Prosedyrer for retur og landing

Motorflyet tar med lina ned igjen. Slepefly med vinsj trekker inn lina på vei ned. Lina slippes ofte ved enden av rullebanen der flyene starter. Det er viktig å ha god plass, gjerne på ene siden av rullebanen, slik at lina ikke skader personer, fly eller utstyr. Om banen er lang nok lander slepeflyet like etter at lina er droppet. Hvis banen er for kort til det, må slepeflyet gjøre en landingsrunde med ny innflyging før det lander.

Betaling for slep

I de fleste seilflyklubbene er det slik at seilflygeren betaler slepet for hvor mange 100-meter høyde slepeflyet har klatret. Flytiden tilbake ned til plassen betales av flyklubben. Det er derfor populært om slepeflygeren kommer seg fort ned igjen etter et slep.

Transportslep

Dersom seilfly og slepefly skal flyttes fra en flyplass til en annen, kan det skje ved såkalt transportslep. Ved transportslep kan det være aktuelt at ett slepefly sleper to seilfly i hver sine liner. De har gjerne forskjellig lengde. Seilflyet med lengst line ligger under det med kortere line og kan se fram og opp på det andre.

Sertifikat for slepepilot / slepetillatelse

Sertifikat for slepeflygere krever gyldig privatflygersertifikat og utsjekk på aktuell flytype, samt totalt minst 100 flytimer på motorfly. Det kreves minimum elevbevis for seilfly med 10 avganger solo i seilfly, samt 5 slep som pilot i slepeflyet med en seilflysertifikatpilot (ikke elev) i seilflyet. Sertifikatet utstedes av seilflyseksjonen i Norges Luftsportsforbund. Det er gyldig resten av livet, så lenge privatflysertifikatet er gyldig.

Flytyper i bruk som slepefly

Flyene som brukes til seilflyslep bør ha relativt kraftig motor så det ikke tar lang tid å komme opp i ønsket slipphøyde.

Flyene bør ha propell med relativt lite stigetall, såkalt klatrepropell, som har liten vinkel på propellbladene for å virke best i liten hastighet, eller de kan ha vridbare propellblader, såkalt "constant speed propeller".

Flyene bør også kunne fly relativt sakte, spesielt om det skal slepes eldre seilfly med duk på overflatene. Mer moderne seilfly av glassfiber kan slepes noe fortere.

Vanlige flytyper for seilflyslep er: Piper PA-18, Super Cub, Piper PA-25, Pawnee, Socata Rallye og Robin DR 400.