Coaching

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Coaching er veiledning, motivering, læring og trening av personell, hvor de trenede er selvstendige individer som tar bevisste veivalg og gjennomgår faglig og personlig utvikling.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Begrepet «coaching» oppsto i England ved universitet på midten av 1800-tallet.

Navnet stammer fra multitasking evner assosiert med å kontrollere team fra en heste-sulky. Ordet kommer fra fransk; Coche (vogn) som henleder på at teknikken skal være et verktøy som bringer oss videre mot et mål.

1880-tallet hadde amerikanske college idrettslag -- i tillegg til managere -- coacher. En gang på 1900-tallet oppsto også non-sporting coacher: non-eksperter i spesifikke tekniske fag til sine klienter, men som likevel kunne tilby generelle råd som kunne gi motivasjon eller inspirasjon.

Tennisspilleren Tim Gallway tilpasset metoden til moderne forhold i en trenerbok.[1] En av Gallways studenter brakte prinsippene videre til Europa med en trenerbok[2]

Tilknytning til ulike vitenskapelige teorier[rediger | rediger kilde]

En tydelig teoretisk basis for coachingmetodikken er konstruktivisme (pedagogikk). Individet konstruerer kunnskap gjennom dets refleksjon og interaksjon med omgivelsene (Vygotsky, Piaget..). Den eksisterende kunnskapen hos individet ("coacheen", som den som blir coachet kalles), vil ved en slik konstruksjon være avgjørende for hvordan den nye kunnskap oppfattes. Coaching kan således ansees som konstruktivistisk veiledning.

Den såkalte samhandlingsmodellen er sentral for alle typer coaching. Denne modellen bygger på fire grunnpillarer:[3]

  • Klienten er en motivert og ressurssterk samarbeidspartner.
  • Coachingen angår hele klientens liv.
  • Klienten styrer samarbeidet.
  • Samarbeidet er kontraktfestet.

Typer Coaching[rediger | rediger kilde]

  • Sofistikert tilpasset læring for:
    • å påvirke en eller flere personer. (klientbasert)
    • å løse et problem. (brukerbasert)
    • å justere en organisasjon. (strukturbasert)
    • å gi løsninger (kunnskapsbasert)
  • Økologisk coaching som tar hensyn til person sin subjektive verden, som NLP
  • Livscoaching[4][5]
  • Ledercoaching[6]
  • Bedriftscoaching[7]
  • Næringslivscoaching
  • Ytelsescoaching
  • Spesialisert coaching
  • Karrierecoaching
  • Toppidrettscoaching

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tim Gallway: The Inner Game of Tennis. 1974.
  2. ^ John Whitmore: Coaching for Performance. 1999.
  3. ^ Laura Whitmore, Henry Kimsey-House og Phil Sandhal: Co-active coaching: New Skills for Coaching People Towards Success in Work and Life. Davies-Black Publishing. 1998.
  4. ^ Michael Neenan og Windy Dryden: Life Coaching: A Cognitive-Behavioural Approach. Routledge 2002.
  5. ^ Ariell Essex: Compassionate Coaching. Random House 2004.
  6. ^ Timothy Gallway: The Inner Game of Work. Orion Business Books 2000.
  7. ^ Perry Zeus og Suzanne Shiffington: The Complete Guide to Coaching at Work. McGraw Hill 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ragnheidur Karlsdottir og Ragnvald Kvalsund: Mentoring og coaching i et læringsperskpektiv. Tapir Akademisk Forlag Trondheim 2009. ISBN 978-82-519-2409-2
  • Amanda Vickers and Steve Bavister: Coaching. Oversatt til norsk av Signe Salen. Andresen & Butenschøn. 2006. ISBN 82-7694-203-2
  • Morten Emil Berg: Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Universitetsforlaget 2006.