Selektiv mutisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selektiv mutisme
ICD-10-kode F94.0

Selektiv mutisme er en sosial angstlidelse hvor vedkommende har taleevne og snakker som alle andre, men ikke klarer å prate i visse situasjoner. De har ofte problemer med å omgå andre sosialt og snakke om følelser. Hvis personen ikke får behandling, er det vanlig at det senker personens selvtillit og selvbilde, og kan utvikle seg til depresjoner og ensomhet. Selektiv mutisme er ikke en annen betegnelse på sjenerthet eller det å være sky. Mutisme begynner vanligvis når barnet opplever et miljøskifte med negative endringer, som for eksempel skolestart. Personen må ha hatt symptomer i minst en måned sammenhengende, men den første skolemåneden regnes ikke siden mange barn naturlig kan være litt sjenerte.[trenger referanse]

Anslagene over hvor mange skolebarn som blir rammet, svinger sterkt. Mest trolig dreier det seg mellom 0,2 og 0,7 prosent. Det er gjort lite forskning på hvordan det vil gå for disse barna i voksen alder, det meste av informasjonen om selektiv mutisme er rettet mot barn og unge. Diagnosen er svært ny, og informasjonen er mangelfull i Norge. Noen klarer å vokse dette av seg. For andre kan det bli verre.

Symptomer og tegn[rediger | rediger kilde]

Selektiv mutisme er preget av følgende:

  • Konsekvent unnlatelse av å snakke i bestemte sosiale situasjoner (der det er en forventning om å snakke, f.eks. på skolen) til tross for at personen snakker i andre situasjoner.
  • Minsket pedagogisk eller yrkesmessig prestasjon eller sosial kommunikasjon.
  • Forstyrrelsen varer minst én måned (ikke begrenset til den første måneden av skolen).

Andre kjennetegn[rediger | rediger kilde]

De første symptomene på selektiv mutisme er som regel synlig ved skolealder. Andre kjennetegn varierer sterkt fra person til person. Noen vanlige kjennetegn kan være

  • Sjenanse, sosial angst, frykt for sosial forlegenhet og / eller sosial isolasjon og tilbaketrekning
  • Problemer med verbal- og ikke verbale utrykk
  • Panikkangst eller tvangslidelse
  • Problemer med å opprettholde øyekontakt
  • Tomt ansiktuttrykk og motvilje til å smile
  • Stive og vanskelig bevegelser
  • Problemer med å uttrykke følelser, selv til familiemedlemmer
  • Tendens til å bekymre seg mer enn andre
  • Følsomhet for støy og folkemengder
  • Søvnproblemer
  • Rastløshet
  • Repeterende atferd
  • Sosial isolasjon
  • Reagerer tregere på både verbal- og ikke-verbal kommunikasjon
  • Sensitiv overfor lys, lyd og berøring
  • Depresjon (vanligst i voksen alder)
  • Selvmordstanker som følge av ensomhet og depresjon

Årsaker[rediger | rediger kilde]

De fleste med selektiv mutisme antas å ha en arvelig predisposisjon for angst. De har ofte et hemmet temperament, som er antatt å være et resultat av en overirritasjon av hjernen som kalles amygdala. Noen barn med selektiv mutisme kan ha en sensorisk integreringsdysfunksjon (problemer med å behandle sensorisk informasjon). Dette vil føre til angst og en følelse av å bli overveldet i ukjente situasjoner, barnet «stenger ned» og ikke vil være i stand til å snakke.

Ca 20-30% med selektiv mutisme har tale- eller språklidelser som legger stress på situasjoner der barnet forventes å snakke.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Effektiv behandling er en nødvendighet for å få et barn til å utvikle seg riktig. Uten behandling kan selektiv mutisme bidra til kronisk depresjon, ytterligere angst og andre sosiale og emosjonelle problemer. Behandling i tidlig alder er viktig.

Populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Noen kjentee forekomster av selektiv mutisme i populærkulturen er Oskar Matzerath i Günter Grass' roman Blikkrommen[1] og Rajesh Koothrappali i TV-serien The Big Bang Theory.

Den britiske filmen Little Voice (1998) er basert på en selektiv stum sanger.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. Informasjon om selektiv mutisme hos barn og unge
  2. Barnemix.no - Selektiv Mutisme
  3. De tause barna - Hva er Selektiv Mutisme?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hannes Stein (6. mars 2012). «Antisemitisches Gebrüll» (tysk). Jüdische Allgemeine. Besøkt 26. april 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]