Selektiv mutisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selektiv mutisme
ICD-10-kode F94.0

Selektiv mutisme er en sosial angstlidelse hvor vedkommende har taleevne og snakker som alle andre, men ikke klarer å prate i visse situasjoner. De har ofte problemer med å omgå andre sosialt og snakke om følelser. Hvis personen ikke får behandling er det vanlig at det senker personens selvtillit og selvbilde, og kan utvikle seg til depresjoner og ensomhet. Selektiv mutisme er ikke en annen betegnelse på sjenerthet eller det å være sky. Mutisme begynner vanligvis når barnet erfarer et miljøskifte med negative endringer, som for eksempel skolestart.

Anslagene over hvor mange skolebarn som blir rammet, svinger sterkt. Mest trolig dreier det seg mellom 0,2 og 0,7 prosent. Det er gjort lite forskning på hvordan det vil gå for disse barna i voksen alder, det meste av informasjonen om selektiv mutisme er rettet mot barn og unge. Diagnosen er svært ny og informasjonen er mangelfull i Norge. Noen klarer å vokse dette av seg. For andre kan det bli verre.

Symptomer og tegn[rediger | rediger kilde]

Barn og voksne med selektiv mutisme har gode språkferdigheter og er fult i stand til å snakke, men de klarer ikke snakke i visse situasjoner. Oppførselen deres kan oppfattes som sjenanse eller uhøflighet ovenfor andre. Et barn med selektiv mutisme kan være helt stille på skolen, men snakke fritt eller overdrevet hjemme. Det er en hiearkisk variasjon blant dem som lider av denne lidelsen: Noen mennesker deltar fullt på aktiviteter som viser seg å være sosial selv om de ikke snakker. Andre vil bare snakke med jevnalderende, men ikke til voksne, alvorlig form kjent som "progressiv mutisme" kan gjøre at diagnosen utvikler seg til at personen ikke lenger snakker til noen i enhver situasjon, selv ikke nære familiemedlemmer.

Selektiv mutisme er per definisjon preget av følgende:

  • Konsekvent unnlatelse av å snakke i bestemte sosiale situasjoner (der det er en forventning om å snakke, f.eks. på skolen) til tross for at personen snakker i andre situasjoner.
  • Forstyrrelsen forstyrrer pedagogisk eller yrkesmessig prestasjon eller sosial kommunikasjon.
  • Varigheten av forstyrrelsen er minst en måned (ikke begrenset til den første måneden av skolen).
  • Unnlatelse av å snakke er ikke på grunn av mangel om kunnskap eller komfort med, men det muntlige språket som kreves i den sosiale situasjonen.
  • Diagnosen er ikke et bedre eksempel enn en annen kommunikasjonslidelse (f.eks stamming), og oppstår ikke utelukkende i løpet av en gjennomgripende utviklingforstyrrelse, schizofreni, eller annen psykisk lidelse.

Over 90% personer med selektiv mutisme har sosial fobi, inkludert andre angstlidelser (f.eks. tvangslidelse eller panikklidelse). Det tidligere navnet på diagnosen "elektiv mutisme" førte til store misforståelser blant psykologer. De trodde at disse personene ofte valgte selv å være taus i visse situasjoner, men sannheten er at disse ønsker sterkt å snakke. De klarer bare ikke å snakke og får det heller ikke til. For å unngå denne misforståelsen ble navnet endret til selektiv mutisme i 1994.

Forekomsten av selektiv mutisme er ikke sikkert. På grunn av dårlig informasjon av tilstanden i allmennheten er mange tilfeller sannsynligvis udiagnosert eller feildiagnosert.

Andre kjennetegn[rediger | rediger kilde]

De første symptomene på selektiv mutisme er som regel synlig ved skolealder. Andre kjennetegn varierer sterkt fra person til person. Noen vanlige kjennetegn kan være:

  • Sjenanse, sosial angst, frykt for sosial forlegenhet og / eller sosial isolasjon og tilbaketrekning
  • Panikkangst eller tvangslidelse
  • Problemer med å opprettholde øyekontakt
  • Tomt ansiktuttrykk og motvilje til å smile
  • Stive og vanskelig bevegelser
  • Problemer med å uttrykke følelser, selv til familiemedlemmer
  • Tendens til å bekymre seg mer enn andre
  • Ønske om rutine og mislike av endringer
  • Følsomhet for støy og folkemengder
  • Søvnproblemer
  • Rastløshet
  • Repeterende atferd
  • Sosial isolasjon
  • Reagerer tregere på både verbal- og ikke-verbal kommunikasjon
  • Sensitiv ovenfor lys, lyd og berøring
  • Depresjon (vanligst i voksen alder)

På den positive siden har mange:

  • Over gjennomsnittet intelligens, persepsjon, og nysgjerrighet
  • Følsomhet for andres tanker og følelser
  • Sterk følelse av rett og galt
  • Kreativitet
  • Ærlighet
  • God utholdenhet


Etablering og opprettholde vennskap[rediger | rediger kilde]

For personer med selektiv mutisme kan det være vanskelig å etablere og opprettholde vennskap, spesielt i situasjoner der personen vanligvis er taus (f.eks. på skolen). De kan ofte føle seg ensom, deprimert og utsatt for mobbing. I situasjoner som er trygge (f.eks. hjemme) snakker de ofte fritt og overdrevent. Det spiller ingen rolle om noen trygge personer som blir sett på som venner kommer hjem på besøk. Han eller hun kan gå på butikken med foreldre eller nære venner, være taus, men hjemme snakke fritt. I den engelske dokumentaren Help me to speak (del 1), del 2, del 3, del 4 møter vi på personer med selektiv mutisme. Her snakker f.eks. gutten fritt med venner hjemme, men på skolen er han stum, sier ikke et ord, selv ikke til vennen som han snakket fritt til hjemme.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

De fleste med selektiv mutisme antas å ha en arvelig predisposisjon for angst. De har ofte et hemmet temperament, som er antatt å være et resultat av en overirritasjon av hjernen som kalles amygdala. Noen barn med selektiv mutisme kan ha en sensorisk integreringsdysfunksjon (problemer med å behandle sensorisk informasjon). Dette vil føre til angst og en følelse av å bli overveldet i ukjente situasjoner, barnet "stenger seg ned" og vil ikke være i stand til å snakke (noe autistiske mennesker også kan oppleve).

Ca 20-30% med selektiv mutisme har tale- eller språklidelser som legger stress på situasjoner der barnet er forventet til å snakke.

Til tross for endringen av navnet fra "elektiv" til "selektiv", er det forsatt mange misforståelser om at et selektivt barn bare er trassig og sta. Faktisk så har barn med selektiv mutisme har en lavere skala av opposisjonell adferd enn sine jevnaldrende i en skolesammenheng. Tidligere studier på temaet Selektiv Mutisme har blitt avvist fordi de inneholder alvorlige feil. Ifølge en nyere systematisk studie er det antatt at barn med selektiv mutisme ikke er mer sannsynlig enn andre barn til å ha en historie med tidlige traumer eller stressende livshendelser.


Behandling[rediger | rediger kilde]

I motsetning til det mange tror, blir det nødvendigvis ikke bedre med alderen for en som lider med selektiv mutisme. Effektiv behandling er en nødvendighet for å få et barn til å utvikle seg riktig. Uten behandling kan selektiv mutisme bidra til kronisk depresjon, ytterligere angst og andre sosiale og emosjonelle problemer. Behandlingen på et tidlig alder er viktig. Hvis ikke adressert, har selektiv mutisme en tendens til å være selvforsterkende. Personene rundt en person med selektiv mutisme kan etterhvert forvente at ham eller henne ikke snakker. De er vandt med at han eller henne er taus. De slutter derfor å initiere til en verbal kontakt. Alternativt kan de presse han eller henne til å snakke, noe som gjør at han eller henne får en enda høyere angst i situasjoner hvor tale er forventet. På grunn av disse problemene, kan endring av miljø (f.eks. bytte skole) gjør en forskjell. En behandling allerede i tenårene eller i voksen år kan være vanskeligere fordi den lidende har blitt vant til å være stum.

Den eksakte behandling avhenger av personens alder, andre psykiske lidelser han eller hun kan ha, samt en rekke andre faktorer. For eksempel er stimulans falming vanligvis brukt med hos de yngste barna. De eldre barna, tenåringer og voksne gjenkjenner fort situasjonen som et forsøk på å gjøre dem snakke.

Populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Den mest kjente forekomst av selektiv mutisme i populærkulturen finner vi hos Rajesh Koothrappali i TV-serien The Big Bang Theory. På grunn av sosial angst er han ikke i stand til å snakke med kvinner som ikke er familiemedlemmer uten å ha drukket alkohol som undertrykker sin egen angst slik at han kan snakke. Alkohol effektivitiserer samtidig hans personlighet på en negativ måte, noe som gjør ham til arrogant og en ytters ubehagelig pervers person. Episoden "The Terminator Decoupling" er et eksempel på hvor han drikker alkohol og vi ser at han er i stand til å holde en samtale i gang med skuespilleren Summer Glau.

Den britiske filmen Little Voice (1998) er basert på en selektiv stum sanger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er delvis basert på artikkelen om selektiv mutisme på engelsk wikipedia.

  1. ^ Informasjon om selektiv mutisme hos barn og unge
  2. ^ Barnemix.no - Selektiv Mutisme
  3. ^ De tause barna - Hva er Selektiv Mutisme?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]