Sarabråten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°53′30,4″N 10°52′43,8″Ø

Sarabråten på 1880-tallet. Det hvite huset ble senere revet og erstattet av en stor tømmervilla
Hjulbåten Sara 1915

Sarabråten er en rasteplass ved Nøklevann i Østmarka i Oslo, men var lenge kjent som det første utfartsområde for byen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra omtrent år 1300 har det vært husmannsplass under Rustad gård, lenge kjent som Jørgensrud. I 1663 gikk det over i privat eie, etter å ha vært eid av kongen som krongods.

Konsul Thomas Heftye kjøpte i 1856 stedet av grosserer Christian Julius Schou, for å bygge det om til landsted. Det første hus var en østerdalsk sperrestue, noe som illustrerer eierens (og tidens) interesse for det folkelige. Husmannsstua hadde kokemuligheter, og på Nøklevann kunne Heftyes gjester forlyste seg med den hånddrevne hjulbåten «Sara», samt robåtene «Marie» og «Dragen». Stedet hadde mange kongelige og andre prominente gjester, men ble snart et av nasjonens tidlige områder for friluftsliv, idet Heftye oppfordret almuen i Kristiania til å benytte det til skigåing og etablerte veier og skiløyper der.

Både for å gjøre stigningen opp fra nordenden av Nøklevann mindre bratt for hestene, men spesielt som en severdighet på veien, fikk Thomas Heftye anlagt en veiknute her. Friluftsetaten i Oslo kommune har i 2008 fått anlagt en turvei utenom brua, noe flere avisskribenter og forfattere i Nordstrands Blad og Aftenposten har karakterisert som et uttrykk for uforstand, historieløshet og vandalisme.

A. O. Vinje (nummer tre fra høyre) hos Ths. Heftye på Sarabråten 1865. Vinje ivret for å starte Den norske Turistforening, men ble aldri medlem selv; Heftye ble foreningens første formann fra 1868.

Den norske Turistforening[rediger | rediger kilde]

Mange av de personene som var med å stifte Den norske Turistforening var ofte på besøk på Sarabråten, men det finnes ikke dokumenterte kilder på at foreningen ble stiftet her, slike det hevdes i noen sammenhenger. Ths. Heftye var foreningens første formann. Forfatteren Aasmund Olavsson Vinje (1818–1872) var blant de ivrigste for å få startet foreningen, men ble aldri selv medlem. Turistforeningen sørget i det minste senere for at en av våre andre store fjellvandrere, folkeminnesamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885), ble knyttet til medlemsregisteret som æresmedlem av Turistforeningen.


Storfint besøk sommeren 1874[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1874 besøkte redaktør Christian Friele og dikteren Henrik Ibsen Sarabråten. Foto: Thorvald Christensen (1833–1913).

En av de helt store begivenheter i Sarabråtens historie var da Morgenbladets mektige redaktør Christian Friele med frue fikk med seg Henrik Ibsen og hans familie på tur ut for å besøke Heftyes 26. juli 1874. Dette var første gang på ti år at Ibsen viste seg i Norge. Han hadde i mellomtiden, med Brand (1866) og Peer Gynt (1867) vunnet seg ry som Nordens fremste dikter og dramatiker. Både det lange fraværet og berømmelsen gjorde at han nå ble fulgt av nysgjerrige blikk overalt hvor han enn viste seg, noe en også kan lese ut av et samtidig inserat i Ny illustreret Tidende.

Sitat Mest snak har der i den forløbne Uge naturligvis været om Henrik Ibsen. Har De seet ham, har De talt med ham, hvordan ser han ud - -? Ja, det er det ikke saa vanskeligt at komme paa det rene med. De vil let kunne faa se ham en eller anden Dag spadserende i Gaderne iført en sort Fløielsfrak og forøvrigt aldeles lig de seneste Portræter af ham. Ellers er han paa en vis Maade meget forandret fra før, idet det langvarige Ophold i Udlandet har givet ham et helt andet ydre Præg end før, men den samme stille Venlighed og rolige Maade at tale paa, som han tidligere havde, finder man uforfalsket igjen hos ham. Sitat
Ny illustreret Tidende Nr. 30. Kristiania 26. Juli 1874, s. 239.
Det nye hovedhuset, 1903

Dragestilvillaen[rediger | rediger kilde]

Heftyes sønn Thomas Heftye overtok Sarabråten i 1886, og oppførte i 1897 en villa i dragestil på eiendommen. Aker kommune regulerte Nøklevann til drikkevannskilde og kjøper vannet og omliggende områder i 1897, og resten av gården i 1911. Dragestilvillaen ble revet i 1917, men kjellermurene dominerer fortsatt platået ut mot Nøklevann. Dragestilvillaen ble delvis gjenvunnet i Østmarksetra. Kuskeboligen fikk stå, men avgikk ved påtent brann i 1971. Som drikkevann ble Nøklevann terminert i 1983 og ble da igjen tilgjengelig for allmennheten.

Minnesmerke på Sarabråten over lokale Milorg-jegere som falt under krigen.


Minnesmerke fra andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

På Sarabråten står et minnesmerke over lokale Milorg-folk som falt i kamp mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. To av disse falt i strid, mens de andre ble arrestert og skutt av tyskerne i 1944-45.

Minnesmerket ble satt opp i 1946, og det har hver sommer siden vært avholdt en minnesmarkering her i regi av Østmarkas venner.[1]

Speiderstøtten (Donsbautaen) på Sarabråten[rediger | rediger kilde]

Speiderstøtten langs veien mot Hauktjern.

Ovenfor Sarabråten på stien over mot Hauktjern (stien som kalles Prinsen av Portugals vei) står det en speiderlilje uthugget i stein.

Liljen ble avduket 22. mai 1955 for å markere starten av speiderbevegelsen i Norge. Det var på dette stedet at Christian Dons i 1911 startet den første speidergruppen 1. Christiania. Støtten kalles derfor også ofte Donsbautaen. Gruppen var starten til det som senere skulle bli Norges speiderguttforbund – som senere gikk inn i Norges speiderforbund.

Sokkelen til bautaen består av en stein fra hver speidergruppe som var aktiv i 1955.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hedret krigsofre i Østmarka». groruddalen.no. 20. juli 2010. Besøkt 7. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Sarabråten - Kulturhistorie fra Oslos første utfartssted

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sarabråten – bilder, video eller lyd