Sarabråten
| Sarabråten | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Restene av Sarabråten sett fra luften, sommeren 2018. | |||
| Land |  Norge | ||
 Sarabråten 59°53′30″N 10°52′44″Ø | |||
Sarabråten er en rasteplass ved Nøklevann i Østmarka i Oslo. Det var lenge kjent som det første utfartsområde for byen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Fra omtrent 1300 har det vært husmannsplass under Rustad gård, lenge kjent som Jørgensrud. I 1663 gikk det over i privat eie, etter å ha vært eid av kongen som krongods.
Handelshuset Tho. Joh. Heftye & Søn kjøpte ca 1840 stedet av grosserer Christian Julius Schou. Bankier og konsul Thomas Heftye kjøpte Sarabråten i 1852 fra sin fars firma for å bruke det som landsted. Fra 1856 begynte han bygging på stedet. Det første hus var en østerdalsk sperrestue, noe som illustrerer eierens (og tidens) interesse for det folkelige. Husmannsstua hadde kokemuligheter, og på Nøklevann kunne Heftyes gjester forlyste seg med den hånddrevne hjulbåten «Sara», samt robåtene «Marie» og «Dragen». Stedet hadde mange kongelige og andre prominente gjester, men ble snart et av nasjonens tidlige områder for friluftsliv, idet Heftye oppfordret almuen i Kristiania til å benytte det til skigåing og etablerte veier og skiløyper der.
Både for å gjøre stigningen opp fra nordenden av Nøklevann mindre bratt for hestene, men spesielt som en severdighet på veien, fikk Thomas Heftye anlagt en veiknute (Korketrekkeren; Svingbrua) her. Daværende Skogvesenet i Oslo kommune anla på slutten av 1970-tallet en lysløype utenom brua (bla. for at de store løypemaskinene skulle komme fordi den trange brua), noe flere avisskribenter og forfattere i Nordstrands Blad og Aftenposten har karakterisert som et uttrykk for uforstand, historieløshet og vandalisme.
Den Norske Turistforening[rediger | rediger kilde]
Mange av de personene som var med å stifte Den Norske Turistforening var ofte på besøk på Sarabråten, men det finnes ikke dokumenterte kilder på at foreningen ble stiftet her, slike det hevdes i noen sammenhenger. Ths. Heftye var foreningens første formann. Forfatteren Aasmund Olavsson Vinje (1818–1872) var blant de ivrigste for å få startet foreningen. Turistforeningen sørget i 1870 for at en av våre andre store fjellvandrere, folkeminnesamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885), ble æresmedlem av Turistforeningen.
Storfint besøk sommeren 1874[rediger | rediger kilde]
En av de helt store begivenheter i Sarabråtens historie var da Morgenbladets mektige redaktør Christian Friele med frue fikk med seg Henrik Ibsen og hans familie på tur ut for å besøke Heftyes 26. juli 1874. Dette var første gang på ti år at Ibsen viste seg i Norge. Han hadde i mellomtiden, med Brand (1866) og Peer Gynt (1867) vunnet seg ry som Nordens fremste dikter og dramatiker. Både det lange fraværet og berømmelsen gjorde at han nå ble fulgt av nysgjerrige blikk overalt hvor han enn viste seg, noe en også kan lese ut av et samtidig inserat i Ny illustreret Tidende.
Mest snak har der i den forløbne Uge naturligvis været om Henrik Ibsen. Har De seet ham, har De talt med ham, hvordan ser han ud - -? Ja, det er det ikke saa vanskeligt at komme paa det rene med. De vil let kunne faa se ham en eller anden Dag spadserende i Gaderne iført en sort Fløielsfrak og forøvrigt aldeles lig de seneste Portræter af ham. Ellers er han paa en vis Maade meget forandret fra før, idet det langvarige Ophold i Udlandet har givet ham et helt andet ydre Præg end før, men den samme stille Venlighed og rolige Maade at tale paa, som han tidligere havde, finder man uforfalsket igjen hos ham.
Ny illustreret Tidende Nr. 30. Kristiania 26. Juli 1874, s. 239.
Bruksendring[rediger | rediger kilde]
Heftyes sønn Thomas Thomassen Heftye overtok Sarabråten i 1886, og oppførte i 1897 en villa i dragestil på eiendommen. Aker kommune regulerte Nøklevann til drikkevannskilde og kjøper vannet og omliggende områder i 1897, og resten av eiendommen i 1911. Dragestilvillaen ble revet ca. 1922, og kjellermurene dominerer fortsatt platået ut mot Nøklevann. Noe av tømmeret fra dragestilvillaen ble brukt ved byggingen av Østmarksetra. Kuskeboligen fikk stå, men avgikk ved påtent brann i 1971. Nøklevann ble tatt ut av vannforsyningen i 1983 og ble da igjen tilgjengelig for allmennheten.
I 1900 ble det første Sarabråtrennet (hopprenn) arrangert i området.
Minnesmerke fra andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
.jpg)
På Sarabråten står et minnesmerke over lokale Milorg-folk som falt i kamp mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Disse tilhørte Milorg-gruppe 13132, som ble formelt organisert i 1943. Milorg-gruppen drev treningsleir ved Bjønnebete og mottok våpenslipp fra Storbritannia. I en tysk aksjon i 1944 ble hytta til gruppen funnet og ødelagt, men det var ikke før med angiverhjelp i 1945 at tyskerne arresterte gruppas medlemmer. To Milorg-folk ble drept under arrestasjonen den 13. februar, mens de sju andre ble henrettet den 17. mars.[1]
Minnesmerket ble satt opp i 1946, og det har hver sommer siden vært avholdt en minnesmarkering her i regi av Østmarkas venner.[2] Hovedansvarlig for denne markeringen i 51 år på rad var Kai Ekanger.[3]
Speiderstøtten (Donsbautaen) på Sarabråten[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Ovenfor Sarabråten på stien over mot Hauktjern (stien som kalles Prinsen av Portugals vei) står det en speiderlilje uthugget i stein.
Liljen ble avduket 22. mai 1955 for å markere starten av speiderbevegelsen i Norge. Det var på dette stedet at Christian Dons i 1911 startet den første speidergruppen, 1. Christiania. Støtten har derfor fått navnet Donsbautaen. Gruppen var starten til det som senere skulle bli Norges speiderguttforbund – som senere gikk inn i Norges speiderforbund.
Sokkelen til bautaen består av en stein fra hver speidergruppe som var aktiv i 1955.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Senje (1974), side 220
- ^ «Hedret krigsofre i Østmarka». groruddalen.no. 20. juli 2010. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 7. september 2014.
- ^ «Minneord etter Kai Ekanger». Østmarkas Venner. 29. mai 2018. Arkivert fra originalen 5. august 2020. Besøkt 7. juli 2018.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Erik Henning Edvardsen: «Sarabråten» (s. 86-88). Ibsens Christiania. N.W. Damm & Søn. Oslo 2003. ISBN 82-496-0657-4.
- Sigurd Senje: Østmarka. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1974. [Nye reviderte utgaver i 1987 og 2003.]
- Even Saugstad: Sarabråten - godset i skogen. Frie Fuglers Forlag. Oslo 2016. ISBN 978-82-005415-7-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sarabråten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Sarabråten - Kulturhistorie fra Oslos første utfartssted
- (no) Digitaliserte gjestebøker og fotoalbum fra Sarabråten Utlånt av Christine Heftye, digitalisert av Sarabråtens venner, publisert på Flickr
- (no) «Sarabråten brygge». Markadatabasen. 24. april 2016. Besøkt 13. juni 2016.
