Sankt Valborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fane i den katolske kirken St. Walburga i Gelsdorf i Grafschaft i Tyskland med bilde av helgenskikkelsen Valborg og teksten Hl. Walburga, bitte für uns («Hellige Valborg, be for oss»)

Sankt Valborg, den hellige Valborg eller bare Valborg (opprinnelig kalt Walpurgis og Walpurga eller Walburgatysk og engelsk, født omkring 710, trolig død 25. februar 779) er en katolsk helgen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ifølge legendene var Valborg opprinnelig en angelsaksisk prinsesse fra Devon.

Misjonær[rediger | rediger kilde]

I følge legenden reiste Valborg sammen med sine brødre Sankt Willibald og Sankt Winibald til Frankerriket (nå Württemberg og Franken) for å assistere Sankt Bonifatius, sin morbror, i utbredelsen av Guds ord blant de fortsatt hedenske tyskerne. Hun var blitt vek forberedt til dette oppdrag. Hun var blitt undervist av nonnene i Winborne Abbey, Dorset, der hun var medlem i 26 år. Takket være sin omfattende utdannelse kunne hun senere skrive Sankt Winibalds biografi og en redegjørelse på latin om Sankt Willibalds reiser i Palestina. Hun er derfor ofte omtalt som den første forfatterinnen i både England og Tyskland.[1]

Valborg ble nonne og bodde i klostret i Heidenheim am Hahnenkamm nær Eichstätt, som ble grunnlagt av hennes bror Willibald. Willibald utnevnte Valborg til sin etterfølger og etter hans død i 751 ble hun abbedisse.

Død, mirakelfortellinger[rediger | rediger kilde]

Valborg døde den 25. februar 779 og ble begravet i Heidenheim; den dagen bærer fortsatt hennes navn i den katolske kalender.

Hun ble kanonisert i 870.

På 870-tallet ble hennes levninger flyttet til Eichstätt og på en del hold, som for eksempel i Finland, Sverige og Bayern, wr hennes navnedag et minne av translasjonen av hennes relikvier den 1. mai. Valborgsmesseaften feires på kvelden den 30. april, aftenen før Valborgs festdag (gauksmesse). I Eichstätt ble hennes ben plassert i en klippesprekk. Det ble sagt at det begynte å renne en mirakuløs, helbredende olje ut derfra, noe som dro til seg pilegrimer til hennes grav.

For å beskytte seg mot onde makter begynte en i Tyskland å tenne bålvalborgmesseaftenen og å pynte husa med nyutsprunget løv, hedenske skikker som trolig stammer fra en vår- og fruktbarhetsmarkering i keltisk religion.

Hagiografier[rediger | rediger kilde]

De to tidligste hagiografiene om Valborg er Miracula S. Walburgae Manheimensis av Wolfhard von Herrieden, fra 895/96, og Vita secunda fra det senw 900-tallet som er knyttet til Aselbod, biskop av Utrecht. I 1300-tallsfortellingen Vita S. Walburgae av Phillipp von Rathsamhaüsen, biskop av Eichstätt (1306–22), er mirakelet om en båt i storm første gang gjengitt. Dette mirakel malte Peter Paul Rubens i 1610 for det nedmonterte alterskapet for Sankta Walpurgis' kirke i Antwerpen.[2]

Den tidligste avbildningen av Valborg, i Hitda Codex fra begynnelsen av 1000-tallet, viser henne holdende i stiliserte kornstrå. I andra bilder er dette objekt blitt kalt en palmegren, men det er ikke mulig, ettersom Valborg ikke led martyrdøden. Kornstråene er blitt tolket som identifikasjon av Valborg som en kristen beskytter av kornsæden.[3]

Valborg er skytshelgen for dem som er smittet av rabies.

Valborg er også skytshelgen for Eichstätt, Antwerpen, Oudenaarde, Veurne, Groningen, Zutphen og andre byer i og rundt Nederlendene.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Valborgsnatt (Walpurgisnacht), katolsk merkedag som feires til minne om sankt Valborg på kvelden 30. april (valborgsmesseaften) eller natt til 1. mai (valborgsdagen)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Detta påpekes i Catholic Encyclopedia
  2. ^ Susanne Heiland, "Two Rubens Paintings Rehabilitated" The Burlington Magazine, 111 No. 796 (July 1969:421-427).
  3. ^ Pamela Berger: The Goddess Obscured: Transformation of the Grain Protectress from Goddess to Saint, 1985, ss. 61-64.
  4. ^ Catholic Encyclopedia har en lengre liste.