Menelik I av Etiopia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Etiopisk bilde av dronningen av Saba på hennes vei til Jerusalem.

Menelik I av Etiopia (opprinnelig kalt Ebna la-Hakim; Den vises sønn eller Ibn-al-Malik; Kongens sønn) skal ha vært den første, jødiske keiseren av Etiopia. Menelik I var i følge tradisjonen sønnen til kong Salomo av Israel og Makeda, dronningen av Saba. I følge tradisjonelle kilder styrte han rundt år 950 f.Kr. I følge tradisjonen skal han ha brakt paktens ark til Etiopia etter et besøk i Jerusalem, hvor han dro for å treffe faren da han hadde blitt voksen. Kebra Negast hevder at kong Salomo hadde intensjoner om å sende en sønn fra hver av adelsmenna og tempelprestene hans med Menelik på hans reise tilbake til morens kongerike. Han skal ha fått lagd en kopi av arken for å ha den med seg, men sønnen til øverstepresten Zadok byttet den med den virkelige arken, som Menelik dermed tok med seg til Etiopia, hvor den fortsatt skal ligge i Aksum.

Da dronning Makeda døde skal Menelik ha tatt over tronen med en ny tittel, keiser og konge over kongene av Etiopia (nəgusä nägäst). I følge tradisjonen grunnla han det salomoiske dynastiet som styrte som keisere over Etiopia med en del avbrudd i 225 generasjoner i nesten tre tusen år, og endte til slutt med keiser Haile Selassie i 1974. Riktignok kom ikke det slekten igjen til makten før i 1270, og krevde slektskap med kongeriket Aksums konger, mens deres forgjengere, Zagwe-dynastiet, ikke skal ha vært av "Israels hus" (Solomon og Menelik).