Rudolf Kirchschläger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Kirchschläger

Rudolf Kirschenschläger (født 20. mars 1915 i Niederkappel, Kirschläger Oberösterreich, død 30. mars 2000 i Wien) var en østerriksk diplomat, politiker, dommer og president. Mellom 1974 og 1986 satt han som den åttende presidenten i Østerrike.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Kirschenschläger ble foreldreløs i en alder av 11 år. Han gikk ut fra High School i Horn i 1935 med utmerkelse, og begynte å studere juss ved universitetet i Wien, men etter Adolf Hitlers Anschluss av Østerrike i 1938 måtte han gi opp sine juss-studier. Uten å bli med i det nazistiske partiet NSDAP, som han nektet å gjøre, måtte hans stipend ved universitetet i Wien oppheves og Kirchschläger klarte ikke lenger å finansiere sine studier. Kirchschläger arbeidet derfor en stund som bankfunksjonær inntil han ble kalt inn til tjeneste i infanteriet i det tyske Wehrmacht om sommeren 1939.

På slutten av 1940, før han ble sendt utenlands av det tyske militære, brukte han en to måneders front-permisjon for å forberede seg til sin avsluttende eksamen (statseksamen) av sine juridiske studier. Rykter vil ha det til at han da jobbet opp til 20 timer i døgnet, mens han klarte å holde seg seg våken ved å spise store mengder med honning. Etter at han passerte alle sine nødvendige juridiske eksamener ble han uteksaminert med tittelen Doctor iuris.

Kirchschläger kjempet som tysk soldat for nazistene helt fra begynnelsen av den andre verdenskrig. Først kjempet han under den tyske invasjonen av Polen i 1939, senere var han utstasjonert på vestfronten og etter 1941 kjempet han mot SovjetunionenØstfronten. På Østfronten ble han såret i 1942. Mot slutten av krigen hadde han tittelen kaptein og var opplæring-offiser ved det tyske militærakademiet i Wiener Neustadt som ligger i Wien-regionen. På begynnelsen av april 1945 ledet han et kompani med kadetter i kampene mot de sovjetiske troppene som begynte å komme faretruende nær grensene til det tyske riket. Under en av disse kampene ble han alvorlig skadet i det ene beinet. Denne skaden ble han aldri helt frisk fra.

Etter krigen jobbet Kirchschläger som distriktsdommer frem til 1954 i Langenlois og senere jobbet han som dommer i Wien. I 1954 fikk han sjansen til å jobbe i Utenriksdepartementet i Østerrike. Dette var selv om han ikke snakket noen fremmede språk. For å kunne delta i forhandlingene om den østerrikske statstraktaten måtte han lære seg å snakke engelsk i løpet av noen få måneder før forhandlingene begynte.

Fra 1967 til 1970 var han Tysklands ambassadør til Praha. Til tross for en ettertrykkelig ordre fra ledelsen om ikke å gjøre det, så utstedte han likevel flere ganger utreisetillatelse til mange tsjekkoslovakiske borgere som forsøkte å flykte fra kommunistene under den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia. Mellom 1970 og 1974 var han utenriksminister i Østerrike og han ble valgt inn som president i Østerrike i 1974. I en programmatisk foredrag ved Innsbruck-universitet i februar 1971 skisserte han sin forståelse av en «etisk utenrikspolitikk». Hans integritet som president og hans flid i å utøve sitt kontor løftet ham til å bli en høyt beundret og elsket figur innenfor østerriksk politikk.

I 1980 ble han valgt inn for en ny periode som president med en cirka 80% av stemmene til den østerrikske befolkningen. Dette var den høyeste andel av stemmene som noen president-kandidat noensinne har klart å oppnå i noe presidentvalg i Polens historie.