Uglitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dmitrijkirken (eller Blodskirken) i Uglitsj
Uglitsj vannkraftverk
Gjenoppstandelsesklosteret i Uglitsj (1677)
Dmitrijkirken fra Volga
Uglitsj byvåpen, med Tsarevitsj Dimitrij.

Uglitsj (russisk: У́глич) ) er en historisk by i Jaroslavl oblast i Russland. Den ligger ved elva Volga, rundt 100 km vest for Jaroslavl. Innbyggertall: 38 260 (folketelling 2002).

Historie[rediger | rediger kilde]

En lokal tradisjon daterer byens opprinnelse til 937. Den ble først nevnt i dokumenter i 1148, som Uglitsje Pole (oversatt: Hjørnejordet). Det antas at navnet henspiller på svingen i Volga like ved.

Uglitsj var sete for et lite fyrstedømme fra 1218 til 1328, da de lokale fyrstene solgte sine rettigheter til storfyrsten av Moskva. Som en grenseby for Storfyrstedømmet Moskva ble den brent flere ganger av litauere, tatarer og storfyrsten av Tver.

Storhertug Ivan III av Moskva ga byen til sin yngre bror Andrej Bolsjoj i 1462. Under Andrejs styre ble byen utvidet og de første steinbygningene ble oppført, herunder katedralen (ombygd i 1713), Forbønnsklosteret (ødelagt av bolsjevikene) og fyrstens røde teglsteinspalass (fullført i 1481 og bevart til i dag).

Under styret til Ivan den grusomme gikk byen over til hans eneste bror, Jurij. De lokale innbyggerne hjalp tsaren med å innta Kazan, ved å bygge en trefestning som ble fraktet langs Volga helt til Kazan. Hele 1500-tallet var en fremgangsrik tid for Uglitsj både politisk og økonomisk, men deretter begynte en tid med tilbakegang.

Etter Ivans død ble hans yngste sønn, Dmitrij Ivanovitsj, forvist til Uglitsj i 1584. Den mest berømte hendelsen i byens historie fant sted 15. mai 1591 da den 10 år gamle gutten ble funnet død med strupen overskåret i palassets borggård. Mistanken falt øyeblikkelig på tsarens hovedrådgiver, Boris Godunov. Offisielle granskere konkluderte imidlertid med at Dimitrijs død var en ulykke. De skar en «tunge» fra klokken i katedralen som hadde ringt nyheten om Dimitrijs død og «forviste» den til Sibir.

Ettersom Dimitrij var den siste ætlingen av det eldgamle Rurik-dynastiet, så forårsaket hans død den dynastiske og politiske krisen kjent som Russlands urolige tider. Folk trodde villig vekk at Dimitrij var i live, og støttet opp om flere falske Dmitrijer (se Falsk Dmitrij I, Falsk Dmitrij II, Falsk Dmitrij III) som forsøkte å overta Moskvas trone. Under de urolige tider beleiret polakkene Aleksejevskij- og Uleima-klostrene og brente dem til grunnen og drepte alle som hadde søkt tilflukt der.

Romanov-tsarene prioriterte å få kanonisert den martyrede tsarevitsjen, og å gjøre Uglitsj til et pilegrimssted. På stedet hvor Dimitrij hadde blitt myrdet bygget byen i 1690 den lille men vakre Dimitrijkirken (eller Blodskirken), som dukker opp i horisonten med sine røde vegger og blå kupler når mån seiler nordover på Volga. Palasset hvor prinsen bodde ble gjort til et museum. Bildet av tsarevitsj med en kniv i hånden ble antatt som byens emblem.

I den første tredjedelen av 1700-tallet ble kreml-katedralen og dens bemerkelsesverdige klokketårn revet og gjenoppbygd. Andre landemerker fra 1700-tallet er Smolenskaja-, Korsunskaja-, Kazanskaja- og Bogojavlenskaja-kirkene. Den viktigste bygningen fra 1800-tallet er katedralen i Epifaniklosteret, innviet i 1853.

På 1930-tallet medførte Stalins beslutning om å bygge Uglitsj-reservoaret alvorlige oversvømmelser i utkanten av byen.

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Byens industri består i maskinbygging, treforedling og møbelindustri. I byen ligger også en jernbanestasjon og et vannkraftverk. Byen hadde tidligere også en kjent fabrikk for armbåndsur kalt Chaika, som nå er nedlagt.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra i byens kreml så har Uglitsj også andre flotte eksempler på gammel russisk arkitektur. Spesielt bemerkelsesverdige er Aleksejevskij- og Gjenoppstandelsesklostrene.

Den tre-spirede Maria Himmelfartskirken (1628) i Aleksejevskijklosteret anses som en juvel innen russisk middelalderarkitektur. Like ved ligger også den mere konvensjonelle Johanneskirken (1681).

Nærmere Volgas bredd kan man se Gjenoppstandelsesklosteret med sin enorme katedral, refektorium, klokketårn og sommerkirke. Alle disse bygningene står på en rekke og dateres til 1674-77. Vis-à-vis klosteret ligger Johannes Fødsels kirke. Den ble bygget i 1689-90 av en lokal handelsmann for å minnes stedet hvor hans sønn hadde druknet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Uglich – bilder, video eller lyd

Koordinater: 57°32′N 38°19′Ø