Zimbabwe African National Union – Patriotic Front

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
ZANU-PFs partiflagg

Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (ZANU-PF) er et politisk parti i Zimbabwe, som har styrt landet siden det ble uavhengig i 1980, opprinnelig under navnet ZANU. I 1988 ble ZANU slått sammen med partiet ZAPU under navnet ZANU-PF. Robert Mugabe har ledet ZANU og senere ZANU-PF siden uavhengigheten, og var statsminister frem til 1988 og siden president. Partiet står for en blanding av sosialisme og nasjonalisme, og har i senere år fått en stadig mer populistisk profil. ZANU-PF mistet for første gang sitt parlamentariske flertall ved parlamentsvalget i 2008.

Zimbabwe African National Union[rediger | rediger kilde]

Partiet Zimbabwe African National Union ble grunnlagt av Ndabaningi Sithole, Herbert Chitepo, Edgar Tekere, Leopold Takawira og Robert Mugabe hjemme hos den tidligere forsvarsministeren Enos Nkala i Highfield i august 1963.[1] Minoritetsgruppen ndau sluttet senere opp om Ndabaningi Sitholes mer moderate parti, Zanu (Ndonga), som avviste væpnet kamp, mens shonamajoriteten i all hovedsak sluttet opp om Mugabes ZANU med en mer militant agenda.

Ved det første valget i 1980 samarbeidet ZANU med Zimbabwe African People's Union (ZAPU) i valgalliansen Patriotic Front (PF), og de to partiene tok navnene ZANU-PF and PF-ZAPU. Etter valget valgte de imidlertid å bryte dette samarbeidet.

I desember 1987, etter fem års lavintens borgerkrig (gukurahundi), ble ZAPU, ledet av Joshua Nkomo, slått sammen med ZANU til ZANU-PF.

Patriotic Front (PF)[rediger | rediger kilde]

Patriotic Front (PF) ble opprinnelig dannet i 1976 som en politisk og militær allianse mellom ZAPU og ZANU, under krigen mot det hvite mindretallsstyret i Rhodesia. Alliansen omfattet ZAPU, ledet av Joshua Nkomo, som hovedsakelig var basert i Zambia, og ZANU, ledet av Robert Mugabe, som hovedsakelig var basert i Mosambik. Begge partiene hadde sine egne militære styrker: ZAPUs militære fløy var kjent som Zimbabwe People's Revolutionary Army (ZIPRA) og ZANUs geriljastyrker var kjent som Zimbabwe African National Liberation Army (ZANLA). Målsetningen for Patriotic Front var å styrte Ian Smiths hvite styre gjennom både krigføring og politisk press.

Alliansens mål ble oppnådd i 1980, da landet ble uavhengig under navnet Zimbabwe. Alliansen ble oppløst etter det første valget, som ble vunnet av Robert Mugabes ZANU. Joshua Nkomo og ZAPU stod fremdeles sterkt i provinsen Matabeleland.

Da de to partiene ble slått sammen i 1987 ble Zimbabwe i praksis omdannet til en ettpartistat ledet av Robert Mugabe og ZANU-PF. Joshua Nkomo ble en av to visepresidenter i landet.

ZANU-PF[rediger | rediger kilde]

ZANU-PF betrakter seg som et sosialistparti og er modellert etter kommunistpartier i andre land. Partiet har fremdeles et politbyrå. I praksis har partiet gitt opp mye av den politikken som tradisjonelt har kjennetegnet kommunistpartier, og Zimbabwe har en blandingsøkonomi. Robert Mugabe har siden 1990-tallet inntatt en mer populistisk holdning. Dette gjelder særlig okkupasjon av farmer eid av den hvite minoriteten. Kritikere av ZANU-PF hevder at denne politikken hovedsakelig har som formål å bevare Mugabes grep om makten, og at det først og fremst er tilhengere av ZANU-PF og folk innen regjeringsapparatet som tjener på okkupasjonene.[2] Beslagleggelsen av farmene har også ført til at store landområder har blitt liggende brakk, noe som har ført til krise i økonomien og til at Zimbabwe, som tidligere ble kalt «Afrikas kornkammer», har blitt avhengig av import av fødevarer. Landet har også fått en rekordhøy inflasjon og arbeidsledighet, noe som har ført til storstilt utvandring til nabolandene.

Valg 2005[rediger | rediger kilde]

ZANU-PFs styre har fra århundreskiftet blitt utfordret av opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC). Ved presidentvalget i 2002 ble Mugabe gjenvalgt med 56 % av stemmene.

Det ble holdt parlamentsvalg i Zimbabwe i 2005, og ZANU-PF fikk offisielt 59,6 % av stemmene og 78 av 120 seter i parlamentet. Senere samme år fikk partiet 43 av 50 valgte senatorer. Kritikere fra opposisjonen og utenlandske observatører fremholdt at valget ikke var fritt og rettferdig. Menneskerettsorganisasjoner hevdet bl.a. at de det hadde vært hundretusener av «spøkelsesvelgere» i manntallene.[3]

Valg 2008[rediger | rediger kilde]

Ved parlamentsvalget 29. mars 2008 mistet ZANU-PF flertallet for første gang, med 94 av 210 seter.[4] Ved presidentvalget som ble holdt samme dag tapte Mugabe første valgomgang mot opposisjonens Morgan Tsvangirai. Offisielt fikk Tsvangirai 47,9 % av stemmene og Mugabe 43,2 %. Resultatene ble først offentliggjort 2. mai, men opposisjonen hevdet at Tsvangirai hadde vunnet valgomgangen med mer enn halvparten av stemmene. Zimbabwe Electoral Commission bestemte at det skulle holdes en andre valgomgang den 27. juni. På grunn av omfattende vold mot opposisjonen fra ZANU-PF-tilhengere, samtidig som Mugabe erklærte at han aldri ville gå av, valgte Tsvangirai å trekke seg fra denne valgomgangen. Mugabe vant deretter andre valgomgang med 85,5 % av stemmene. Fra offisielt hold ble det opplyst at valgdeltagelsen lå på 42,37 %. Opposisjonen stilte spørsmål ved dette. Mugabe ble innsatt som president for en ny periode søndag 29. juni.

I etterkant av valget innledet han imidlertid forhandlinger med opposisjonen med tanke på å komme frem til en ordning der de deler makten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]