Ndebele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ndebele, mer korrekt Nord-Ndebele (nordndebele: amaNdebele) er navnet på et bantufolk og et etnisk folk i Sør-Afrika som deler en felles kultur og språk. Deres historie begynte da zulurike til kong Shaka delte seg i to tidlig på 1800-tallet, og under ledelse av Mzilikazi, en tidligere høvding under Shaka, forlot riket. Under hans ledelse dro de misfornøyde zuluene ut for å erobre og herske over høvdingdømmene i sørlige Ndebele. Der overtok de navnet og identiteten til det eksisterende riket.

I løpet av en urolig periode i Ngunifolkets og Sesotho-Tswanas historie kjent som Mfecane, bevegde Mzilikazikrigerne på opprinnelig rundt 500 seg vestover til dagens by Pretoria hvor de grunnla en bosetning som ble kalt for Mhlahlandlela. Deretter bevegde de seg nordover i 1838 til dagens Zimbabwe hvor overkjørte rozvifolket og til sist hugget ut et bosted som i dag er kalt for Matabeleland. Det omsluttet den vestlige og sørvestlige delen av landet. I løpet av denne innvandringen ble et stort antall av de erobrede lokale samfunnene og enkeltmennesker absorbert i Ndebelenasjonen, tilpasset seg deres språk og kultur. Historisk kom de assimilerte folkene fra sørlige Ndebele, Swazi, Sotho-Tswana, og etniske grupper fra amaLozwi/Rozvi.

Nord-Ndebele kaller seg selv amahlabezulu som betyr «avstikkere fra zulu». Dette navnet stammer fra deres voldelige deling fra zuluene. I senere år har befolkning av ndebelere i Zimbabwe sunket på grunn av gukurahundi, et folkemord som ble utført av regjeringen i Zimbabwe på ndebelene og sekundært på grunn av migrasjon til andre land, særlig Sør-Afrika på leting etter jobb og som en effekt av gukurahundi og den økonomiske krisen som har grepet Zimbabwe siden 2000.

Mange mennesker som for tiden identifiserer seg som ndebeler er faktisk av shona-opprinnelse, ncuber, moyoer og mange andre. Kalanga, venda, nambia og tonga er forskjellige grupper som har egen identitet. Før 1650 var matabele-regionen sentrum for folk som generelt ble kalt rozvi av moyo-klanen med deres administrative senter ved Khami (Zhame). De fleste av disse folkene ble absorbert i det som blir kalt matabele.

Se også[rediger | rediger kilde]