Rikissa av Polen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rikissa av Polen, også kjent som Rikissa Boleslavsdotter og Richia Sventoslava, var født som prinsesse av Polen og levde på første halvdel av 1100-tallet. Hennes liv var hendelsesfylt og preget av omveltninger. Først var hun dronning av Sverige, så russisk fyrstinne, og deretter ble hun dronning av Sverige for andre gang. Hun var i løpet av sitt liv gift med tre innflytelsesrike menn og fikk tre barn.

Liv[rediger | rediger kilde]

Fra den tiden da Rikissa levde finnes det ikke mange kilder bevart, og det er lite som er skrevet om henne. Den kunnskapen man har er satt sammen fra kilder som kun angår henne indirekte. Det sies, som det har blitt sagt om mange andre høyt ansette kvinner i historien, at hun skal ha vært usedvanlig vakker.

Rikissa ble født antagelig 12. april 1106 (noen kilder sier 1116, men det er sannsynligvis en skrivefeil), som datter av kong Boleslav III av Polen og Salome av Berg-Schelklinge. Hennes slekt går blant annet også tilbake til Olof Skötkonungs datter Ingegjerd av Sverige. På Rikissas tid var ekteskap ofte en politisk og økonomisk overenskomst, og for hennes vedkommende var det tilfelle med alle hennes tre menn.

Svensk dronning og så russisk fyrstinne[rediger | rediger kilde]

Rikissa ble førte gang gift omkring år 1127 med kronprins Magnus Nilsson av Danmark, også kalt for Magnus den sterke. Hennes far Boleslav, som regjerte fra 1102 til 1138, var en samtidig med kong Nils av Danmark (11041134) og giftemålet mellom den danske tronfølgeren og den polske Rikissa var høyst sannsynligvis en politisk allianse. Boleslav utvidet Polen mot nord og erobret Pommern, og holdt på den måten venderne ved Østersjøkysten opptatt. Det siste minsket trykket på Danmark som i mange år hadde vært plaget av vendiske sjørøvere. Kanskje var det blant annet på grunn av dette at Rikissa ble gift inn i det danske kongehuset.

Med Magnus fødte hun sønnen Knut Magnusson, og ved at Magnus ble valgt til svensk konge av vestgøterne i 1125 (i konkurranse med først Ragnvald Knapphövde, senere Sverker den eldre, begge valgt av uppsveaere og østgøtere), ble Rikissa også svensk dronning, om enn dronning av et mindre område av Sverige. Hun ville også ha blitt dansk dronning om ikke Magnus i frykt for en konkurrent av den danske tronen myrdet sin fetter Knut Lavard i 1131. Mordet førte direkte til at Danmark ble kastet ut i en opprivende borgerkrig som kulminerte i slaget ved Fotevik i 1134 mellom Magnus og kong Nils på den ene siden, og Magnus’ andre fetter, Erik Emune, på den andre siden. Rikissas make ble drept i slaget, kong Nils flyktet og ble drept av borgerne i byen Slesvig, og Erik Emune ble danske konge.

Som enke flyktet Rikissa østover og ble i sitt andre ekteskap fyrstinne med den russiske fyrsten Volodar av Minsk. De ble viet den 5. juni 1135, sannsynligvis i eksil i Polen, og noen år senere fikk de datteren Sofia, som folkeviser har beskrevet som like vakker som hun var slem. Også dette ekteskapet hadde politiske motiver for Rikissas far. Den nyinnsatte kong Erik i Danmark var en ny trussel mot den framtidige danske tronen for hennes sønn Knut. Erik var alliert med monomachernene som Rikissas make Volodar var i konflikt med, men da disse mistet sin maktposisjon i Russland forsvant også det politiske motivet for hennes ekteskap.

Svensk dronning igjen[rediger | rediger kilde]

En gang på slutten av 1140-tallet kommer Rikissa sammen med sin lille datter til Sverige, sannsynligvis etter å ha blitt skilt fra sin russiske ektemann. I Sverige hadde den imponerende og viljesterke dronning Ulvhild Håkonsdatter fra Norge nettopp dødd, og Sveriges konge, Sverker den eldre var blitt enkemann. Med Rikissas forbindelser så Sverker en mulighet til å komme på god fot med vestgøterne og giftet seg med henne. Hun blir dermed for andre gang svensk dronning. Ekteskapet er også fruktbart og hun føder ham en sønn som får det usvenske navnet Burislev etter hennes morfar. Burislev Sverkersson blir, trolig etter at moren er død, konge i Sverige, eller i deler av Sverige, samregjerende med sin halvbror Kol Sverkersson.

Rikissas første sønn, Knut Magnusson av Danmark, kommer i 1151 til Sverige som flyktning, bortvist fra Danmark. Nå hadde Erik Emune dødt, men også i Danmark oppsto det strider om tronen. Knut var blitt valgt til konge over Danmark i Jylland, mens Eriks sønn Svein Grathe hadde blitt valgt til konge over Danmark på Sjælland og i Skåne. I den påfølgende borgerkrigen hadde Svein Grathe drevet Knut Magnusson ut av landet. På grunn av ekteskapet med Sverker hadde Rikissa muligheter til å hjelpe sin sønn. Mens Knut oppholdt seg i Sverige ved det svenske hoffet fant han behag i Sverkers datter fra hans første ekteskap, og i 1156 fikk han tillatelse til å gifte seg med henne. På et noe underlig vis ble faktisk Rikissa både mor og svigermor til sin sønn.

Før Knut giftet seg hadde han klart å fordrive Svein Grathe og tatt makten i Danmark sammen med Knut Lavards sønn Valdemar den store. Den samme Valdemar fatter interesse for og frir til Rikissa datter Sofia av Minsk og tar henne til dronning i 1157 (noe som kuriøst gjør slektsforholdene ytterligere komplekse). Når dette skjer er Rikissas tredje ektemann, Sverker, blitt myrdet under en julebordsferd i 1156. Antageligvis fulgte Rikissa da med sin datter til Danmark og således avsluttet sitt urolige liv som svigermor til Valdemar den store av Danmark.

Rikissas navn gikk siden i arv til Sofias og Valdemars datter Rikissa av Danmark. Med tiden ble også hun svensk dronning da hun i 1210 giftet seg med Erik Knutsson, sønnesønn til Erik den hellige.

Giftemål og barn[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ulvhild Håkonsdatter 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Ulvhild Håkonsdatter 
Forgjenger:
 Ulvhild Håkonsdatter 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Kristina Bjørnsdatter