Richard Brautigan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Richard Gary Brautigan (født 30. januar 1935, død i september 1984. Datoen er ukjent.[1]) er en amerikansk forfatter og dikter. Han er mest kjent for romanen Trout Fishing in America (Ørretfiske i Amerika, oversatt av Olav Angell). Brautigan har blitt kalt «den siste beatpoet».

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Brautigan ble født i Tacoma i Washington og vokste opp i Eugene, Oregon, sammen med sin mor. Foreldrene skilte seg da Brautigan var fem og moren giftet seg på nytt syv ganger. Flere av stefedrene slo både ham og moren, noe Brautigan skrev om i flere dikt og romaner i oppveksten. I 1953 dro han hjemmefra og levde som omstreifer i to år til han ble arrestert for å ha kastet en stein på en politistasjon. I stedet for å bli fengslet ble han sendt til Oregon State Hospital, der han ble gitt diagnosen schizofren og behandlet med elektrokonvulsiv terapi. I 1956 dro han til San Francisco, California, der han skulle bo resten av livet. Der forsøkte han å etablere seg som forfatter, og delte ut diktene sine på gata. Hans første utgivelse var diktet The Return of the Rivers (1957), som ble fulgt opp av to diktsamlinger: The Galilee Hitch-Hiker (1958), og Lay the Marble Tea. (1959). På 1960-tallet ble Brautigan involvert i motkulturen som oppsto i byen, og opptrådte ofte med diktlesninger. Hans første roman, A Confederate General From Big Sur fikk ingen særlig oppmerksomhet, men da Trout Fishing In America kom i 1967 ble han berømmet som motkulturens fremste forfatter og oppnådde internasjonal anerkjennelse. På 1970-tallet forsøkte han seg i flere sjangre, men interessen for ham tapte seg, særlig i Amerika. Lawrence Ferlighetti var Brautigans forlegger i mange år. I 1968 og 1969 spilte Brautigan inn et album med diktlesninger på The Beatles' kortlivede plateselskap Zapple, som ble lagt ned før albumet ble utgitt. Det ble derimot utgitt i 1970 på et annet selskap.

Brautigans tekster karakteriseres av hans bemerkelsesverdige fantasi og humor. Hans overraskende metaforer gir selv prosaen poetiske kvaliteter. Man finner spor av zenbuddhisme, og dikt som hyller den franske poeten Charles Baudelaire.

I 1984 ble han funnet død , 49 år gammel, i Bolinas i California, med skuddsår i hodet. Antagelig begikk han selvmord. Datoen for hans død er ikke kjent; en privatetterforsker fant ham den 25. oktober, og det spekuleres i om han tok livet sitt den 14. oktober etter å ha snakket med en tidligere kjæreste i telefonen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Prosa[rediger | rediger kilde]

Poesi[rediger | rediger kilde]

På norsk[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]