Resirkulering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Symbolet for resirkulering.
Avfallscontainere for resirkulering i Trondheim.
Oppland Metall AS på Gjøvik maler opp alle typer metall for gjenvinning. Metall blir stadig dyrere å utvinne fra gruvevirksomhet, kopper er nede i en utvinningsgrad på 0,2-0,4 prosent, til sammenligning lå denne på 18-20 prosent på midten av 1800-tallet, metallgjenvinning er derfor en næring som har framtida for seg.

Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser.

Ved resirkulering hindrer man avfallet fra å hope seg opp på søppelfyllinger eller å bli brent. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes.

Metaller som blant annet stål og aluminium er i prinsippet en begrenset ressurs, men så lenge de resirkuleres kan man kalle dem fornybar ressurs. Og i tillegg krever resirkulering mindre energi enn det å ta ut og bearbeide alle stoffer fra grunnen av.

Blant materialer som ofte blir resirkulert finner vi glass, papir, drikkekartong, stål, aluminium, tekstiler, plast og avløpsvann.

Industrien gir størst bidrag til resirkulering. Rensing av utslipp fra industrien sparer miljøet for giftig forurensning og gir bidrag til resirkulering av industriråstoff. Det har dessuten vist seg at resirkulering er økonomisk lønnsomt.[trenger referanse]

Resirkulering av husholdningsavfall og avløpsvann reduserer mengden av avfall lokalt. Deponiet vokser langsommere og avløpsrenseanlegg ene sparer energi

Materialgjenvinning[rediger | rediger kilde]

Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallshierarkiet.

Ved materialgjenvinning utnytter man avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Råstoff som er basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff, samtidig som det gir lavere bruk av energi.

Steder hvor avfall kan leveres i Norge er av forskjellige typer. Blant disse finnes kommunale gjenvinningsstasjoner, miljøstasjoner og gjenbruksstasjoner.

Energigjenvinning[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel: Avfallsforbrenning

Energigjenvinning er å brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energigjenvinning er det fjerde nivået i avfallshierarkiet.

Gjenvinning av avløpsvann[rediger | rediger kilde]

Den mest effektive metoden for gjenvinning av ressurser i avløpsvann er kildeseparering, som er en avløpsløsning hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal) i egne avløp for ulik håndtering for gjenvinning. Metoden og teknologien bidrar til reduksjon og gjenbruk av vann, mens toalettavfall og organisk kjøkkenavfall blir omgjort til organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass. Avfall blir i denne sammenheng omgjort fra å være et stort samfunnsproblem til noe verdifullt, en kilde til nytt nødvendig vann, lettomdannelig organisk gjødsel og fornybar energi, til nytte for landbruk og samfunnet generelt.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Kritikk har blitt rettet mot resirkulering; argumentene består av at resirkulering koster mer for samfunnet og miljøet enn å produsere nye produkter (med unntak av aluminium). I USA fungerer søppeldynger som naturparker etter at de har blitt dekket over med jord.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]