Avfallshierarkiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Avfallshierarkiet – i pedagogiske sammenhenger omtalt som avfallspyramiden – er et begrep i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Begrepet beskriver prioriteringer i avfallspolitikken. Politikken knyttet til begrepet går ut på behandle avfall så nær toppen av hierarkiet som mulig. Hierarkiet består av følgende punkter:

  1. Avfallsreduksjon
  2. Gjenbruk
  3. Materialgjenvinning
  4. Energigjenvinning
  5. Deponering

Avfallsreduksjon[rediger | rediger kilde]

Avfallsreduksjon er å redusere mengden avfall som produseres. Avfallsreduksjon er det øverste nivået i avfallshierarkiet.

Dagens mål i norsk avfallspolitikk er at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. ”Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.[1]

Produsenter kan avverge mye avfall ved å produsere på en mest mulig miljøeffektiv måte, ved å produsere miljømerkede varer der det er mulig, og ved å bruke emballasjeoptimering. Emballasjeoptimering går blant annet ut på minimere mengden emballasje (men likevel sørge for tilstrekkelig emballering til at varene ikke går i stykker), og på å sørge for at transport og lagring av varene blir mest mulig effektiv. Det er også viktig for avfallsreduksjon at produktene designes med tanke på gjenvinning og at man unngå miljøfarlige stoffer som senere skaper problemer under gjenvinning og avfallsbehandling.

Forbrukere kan bidra ved å være bevisste forbrukere og begrense innkjøp av varer man ikke har behov for, samt å velge miljømerkede produkter og produkter med lang varighet som kan repareres.

Næringslivet som innkjøpere kan også bidra til at man velger å selge produkter som er mer miljøvennlige.

Politikernes ansvar er å vedta målene for avfallspolitikken og legge til rette for at forbrukere kan ta miljøvennlige valg.

Gjenbruk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gjenbruk

Gjenbruk er å bruke ting om igjen framfor å kaste dem. Gjenbruk er det andre nivået i avfallshierarkiet.

Forbrukere kan la være å kjøpe nye varer og i stedet kjøpe brukt, og selge eller gi bort når man ikke har bruk for ting mer.

Materialgjenvinning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Materialgjenvinning

Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallshierarkiet.

I norsk avfallspolitikk er det et mål at mer avfall skal materialgjenvinnes. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.[trenger referanse]

Forbrukere kan

  • Kildesortere avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Det er kildesortering som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene.
  • Pante flasker og drikkebokser
  • Levere annet avfall til en gjenvinningsstasjon f eks ved flytting, rydding, oppussing
  • Kompostere eget matavfall og eventuelt hageavfall

Energigjenvinning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Energigjenvinning

Energigjenvinning er å utvinne energi fra avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Energigjenvinning er det fjerde nivået i avfallshierarkiet.

Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. For eksempel papiravfall som ikke er så godt sortert at det er rent nok for materialgjenvinning egner seg godt for energiutnyttelse fordi den har et høyt energiinnhold. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.

Deponering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Deponi

Deponering er å plassere avfall på dedikerte områder egnet til dette formålet. Deponering er det femte og laveste nivået i avfallshierarkiet. Avfall som verken kan brukes om igjen, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes blir deponert.

Vi vil legge minst mulig avfall på deponi (fylling). Siden 1. juli 2009 har det vært forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge, siden dette forurenser unødvendig mye. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som material- eller energigjenvinning.

Referanser[rediger | rediger kilde]