Rätikon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rätikon
Rätikon
Fjellgruppa Drei Türme («tre tårn», 2830 moh.) i Rätikon
Hører til De nordlige Kalk-Alpene
Land: Østerrike Østerrike (Vorarlberg)
Sveits Sveits (Graubünden)
Liechtenstein Liechtenstein
Høyeste topp: Schesaplana (2 964 moh.)
Utsikt fra Bartholomäberg

Rätikon er en fjellkjede i de vestlige Øst-Alpene. Både Østerrike (Vorarlberg), Sveits (Graubünden) og Liechtenstein (hele landet) har andel i Rätikon.

Rätikon hører til De rätiske Alpene. Begge disse navnene er avledet av romernes betegnelse for områdets urinnvånere, reterne (jf. språket retoromansk, som i historisk tid også ble talt i Rätikon).

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Rätikon begrenses

Topper[rediger | rediger kilde]

De høyeste toppene av Rätikon er:

  • Schesaplana (2964 moh.)
  • Panüelerkopf (2859 moh.)
  • Salaruelkopf (2841 moh.)
  • Felsenkopf (2833 moh.)
  • Drei Türme (Großer Turm: 2830 moh.)
  • Drusenfluh (2827 moh.)
  • Madrisahorn (2826 moh.)
  • Sulzfluh (2817 moh.)

Også Liechtensteins høyeste fjell, Grauspitz (2599 moh.), hører til Rätikon.

Daler og videre inndeling[rediger | rediger kilde]

De fleste daler som strekker seg inn i Rätikon, er ubebodd og forholdsvis korte. Den lengste dalen er Saminatal, som begynner i Liechtenstein ved Steg (en landsby i kommunen Triesenberg), renner nordnordøstover og munner ut i Ill ved Frastanz i Vorarlberg. Andre daler er (med klokken): Gamperdonatal (Østerrike, begynner ved Nenzing), Brandnertal (Østerrike, med kommunene Brand og Bürserberg), Rellstal (Østerrike, begynner ved Vandans), Gauertal (Østerrike, begynner ved Tschagguns), St. Antöniental (Sveits, med kommunen St. Antönien), Schraubachtal (Sveits, begynner ved Schiers), Taschinastal (Sveits, begynner ved Grüsch).

Geologi[rediger | rediger kilde]

Rätikon er hovedsakelig bygd opp av kalkstein. Geologisk sett hører fjellkjeden derfor til De nordlige Kalk-Alpene, selv om den alpinistisk ofte regnes til Sentral-Alpene.

Natur, kultur og historie[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Rätikon var inntil middelalderen retoromansktalende. Fra 1200-tallet innvandret walsere og kolonialiserte de høyereliggende områdene, som inntil da hadde vært ubebodd eller bare blitt brukt som fjellbeite av den retoromanske befolkningen. Samtlige tettsteder som ligger inne i Rätikon, er walserbosetninger (St. Antönien i Sveits; Planken og Triesenberg i Liechtenstein; Brand og Bürserberg i Østerrike). Innen slutten av 1500-tallet hadde (walser)tysk fortrengt retoromansk som talespråk. Nå har også walserspråket veket for «vanlig» (hoch)alemannisk de fleste steder.