Øst-Alpene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Som Øst-Alpene betegnes vanligvis de delene av Alpene som ligger øst for linjen BodensjøenRhinenSplügenpassetComosjøen. Sveits, Italia, Liechtenstein, Østerrike, Tyskland og Slovenia har andeler av Øst-Alpene. Avgrensningen er nokså vilkårlig, noe som også blir tydelig av at man i Italia bare refererer til delene øst for Brennerpasset som «Øst-Alpene» (resp. Alpi Orientali). Øst-Alpene kan på grunnlag av geologiske og geomorfologiske forhold videre inndeles i De nordlige Kalk-Alpene, Sentral-Alpene og De sydlige Kalk-Alpene.

Øst-Alpenes eneste fjelltopp over 4000 moh er Piz Bernina (4049 moh.). De er dermed noe lavere enn Vest-Alpene (som når 4808 moh. i Mont Blanc), men gjennomgående bredere (opptil 250 km) enn disse. Øst-Alpene består av en rekke fjellkjeder som strekker seg i vest–østlig retning og som adskilles av flere større elveløp (Inn, Salzach, Enns; Rienz, Drau, Mur). Dalene på tvers av denne hovedretningen (dvs. mot nord eller syd) er stort sett forholdsvis korte, trange og bratte.

I øst deler de forskjellige fjellkjedene seg vifteformet opp: De nordlige Kalk-Alpene bøyer av mot nord, der de nesten møter Böhmerwald. Sentral-Alpenes hovedkam bøyer av mot nordøst i retning av Karpatene. En del mindre kjeder med bl.a. Fischbach-Alpene slutter i det ungarske slettelandet (Det pannoniske bekken) i øst, mens De sydlige Kalk-Alpene vender seg mot syd og fortsetter i de Dinariske alper og deres karstplatåer.

Se også[rediger | rediger kilde]