Silvretta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Silvretta
Silvretta
Silvretta med Piz Buin (3312 moh.) og Silvrettahorn (3244 moh.)
Hører til Sentral-Alpene
Land: Østerrike Østerrike (Vorarlberg, Tirol)
Sveits Sveits (Graubünden)
Høyeste topp: Piz Linard (3 411 moh.)

Silvretta er en fjellkjede i grensetraktene mellom Østerrike og Sveits. En rekke topper når over 3000 moh.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Silvretta begrenses

Topper, isbreer og pass[rediger | rediger kilde]

De høyeste fjelltoppene i Silvretta er:

  • Piz Linard (3411 moh.)
  • Fluchthorn (3399 moh.)
  • Piz Buin (3312 moh.)
  • Verstanklahorn (3297 moh.)
  • Muttler (3293 moh.)

Silvretta har flere isbreer (f.eks. Ochsentaler Gletscher).

Det fins ingen veipass over Silvretta. Bielerhöhe (2037 moh.) ligger i Silvretta (litt syd for Zeinispasset), men forbinder Paznaun med Montafon (dvs. langs med fjellkjeden, ikke på tvers av den). En rekke fjelloverganger med fotstier har imidlertid blitt brukt i historisk tid, som Schlappinpasset (2202 moh.) mellom Montafon og Prättigau, og Futschöl- og Fengapasset (2768 resp. 2608 moh.) mellom Paznaun og Engadin.

Daler og videre inndeling[rediger | rediger kilde]

Ved siden av dalene som begrenser fjellmassivet er Samnaun den eneste bebodde dalen i Silvretta. Fjellene rundt Samnaun, dvs. den østligste delen av Silvretta (øst for Ischgl i Paznaun og Ramosch i Engadin), skilles ofte ut som en selvstendig fjellgruppe, Samnaun-Alpene eller Samnaungruppa.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Silvretta hører til Sentral-Alpene. Derfor dominerer krystalline bergarter som gneis.

Natur, kultur og historie[rediger | rediger kilde]

Silvretta var i den tidligere middelalderen tynt befolket. Dalene var bebodd av romanske bønder, som ofte brukte høyereliggende områder (delvis bakenfor fjellpassene) som fjellbeite. På 1400-tallet bosatte walserfolket seg i noen av de høytliggende dalene (både Davos, det øvre Prättigau, Montafon og Paznaun). I både Montafon og Paznaun var det mer handelskontakt sørover over fjellpassene enn nedover dalene mot resten av Østerrike. Befolkningen i Montafon eksporterte ost, smør og arbeidskraft over Schlappinpasset helt frem til 1800-tallet. Også på det kirkelige plan utgjorde Silvretta en enhet med Graubünden, siden hele området sognet til Chur bispedømme (frem til 1816).

På Silvrettas sydøstside, dvs. i Nedre Engadin, er retoromansk fremdeles det dominerende språket. I Montafon, Paznaun og Prättigau ble retoromansken erstattet av tysk i løpet av 1500-tallet, i Samnaun 200 år senere. Også walserdialektene i den nordlige Silvretta har etterhvert veket for bairiske dialekter av tysk. Bare i Davos og Prättigau har walserkulturen til en viss grad overlevd.