Cremona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cremona
Cremona
Cremona
Italy location map.svg
45°8′0″N 10°2′0″ØKoordinater: 45°8′0″N 10°2′0″Ø
Land Italia Italia
Region Flagget til Lombardia Lombardia
Provins Cremona
Status Kommune
Innbyggernavn cremonesi
Tilstøtende kommuner Bonemerse, Castelverde, Castelvetro Piacentino (PC), Gadesco-Pieve Delmona, Gerre de' Caprioli, Malagnino, Monticelli d'Ongina (PC), Persico Dosimo, Sesto ed Uniti, Spinadesco, Stagno Lombardo
Areal 70 39 km²
Befolkning 71,699 (2007)
Bef.tetthet 1018,59 innb./km²
Høyde 45 moh
Postnummer 26100
Telefonprefiks 0372
ISTAT-nummer 019036

Cremona er en by i Lombardia i det nordlige Italia med 71 533 innbyggere (2004). Den er hovedstad i provinsen Cremona. Cremona ligger ca. 60 km fra Milano like ved stedet hvor elven Adda renner ut i Po.

Byen er internasjonalt kjent som stedet hvor bygging av fiolin nådde sitt høydepunkt med familiene Amati, Guarneri og Stradivari.


Historie[rediger | rediger kilde]

Romertiden[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt av romerne i 218 f.Kr. som Castrum, samtidig med byen Placentia (Piacenza), ved bredden av Po. I republikkens tid var Cremona et viktig senter i området omkring Po. I 69 ble byen ødelagt av troppene til Vespasian og siden gjenoppbygget av den samme keiseren. Den ser imidlertid ikke ut til å ha gjenvunnet sin posisjon, og forsvant ut av historien en lang periode.

Dikteren Vergil gikk på skole her.

Høymiddelalder[rediger | rediger kilde]

Da langobardene invaderte store deler av Italia i andre halvdel av det 6. århundre, var Cremona en del av det bysantinske Eksarkatet i Ravenna. Under langobardkongen Agilulfs erobring i 603 ble byen ødelagt nok en gang, Byen ble en periode styrt av sin biskop. Denne ble en vasall av Det hellige romerske rike da Karl den store erobret Italia.

Cremona som fristat[rediger | rediger kilde]

Under Henrik IV nektet Cremona å betale skattene. Det frie Cremona inngikk i 1093 en allianse mot imperiet sammen med Lodi, Milano og Piacenza. Alliansen ble ledet av Mathilde av Canossa. Konflikten endte med at Henrik IV tapte og måtte gå til Canossa til pave Urban II i 1098. Området rundt Crema ble lagt til Cremona.

Det var kriger mellom Cremona og nabobyer om territorium. Cremona erobret Tortona i 1107, men tapte et slag fire år senere. Befolkningen var delt i to leire, Guelfi og Ghibellini. Guelfi hadde sin styrke i den nye byen, og bygget sitt eget kommunepalass, Palazzo Cittanova (den nye byens palass). Palasset står fremdeles.

Fredrik Barbarossa fikk støtte i Cremona, siden byen ønsket ham på sin side mot Crema, som hadde fått Milano på sin side. Seieren sammen med Fredrik Barbarossa ga Cremona rett til å utstede sine egne mynter.

I 1162 sto Cremona sammen med imperiet i et angrep på Milano, men i 1167 byttet byen side og gikk inn i Lega Lombarda. Cremonas hær var med da Barbarossa ble slått i slaget ved Legnano 29. mai 1176. Deltagelsen i Lega Lombarda var ikke langvarig. I 1213 beseiret Cremona en allianse av Milano, Lodi, Crema, Novara, Como og Brescia. I 1232 allierte Cremona seg med Fredrik II. Han forsøkte å reetablere imperiets herredømme i nord-Italia. Ved slaget ved Cortenuova var Cremona på den seierrike siden. Fredrik var ofte i byen etter det med sitt hoff. Ghibelliniene tapte i slaget ved Parma og opp mot to tusen fra Cremona ble tatt til fange.

Cremona hevnet seg noen år senere ved å beseire Parmas hær. Flere hundre år hang fiendens bukser fra katedralens tak som et tegn på rivalens ydmykelse.

I denne perioden var Cremona en av de store byene i Europa, og befolkningen var på ca. 80 000. Til sammenligning var den ca. 69 000 i 2001.

I det 13. og 14. århundre ble mange bygninger reist eller restaurert. Blant disse var klokketårnet til Torrazzo, den romanske kirken San Francis, katedralens transept og Loggia dei Militi. Det ble bygget et nettverk av kanaler, og jordbruket ble derved forbedret. Byen kom etter hvert til å bli en del av hertugdømmet Milano.

Fremmed dominans[rediger | rediger kilde]

Fre 1499 til 1509 lå Cremona under Venezia. En kort periode under Milano fulgte før Frankrike og Spania tok over. Den spanske dominansen varte lenge og det var ingen god tid for Cremona. I 1707 overtok Østerrike. Fra da av faller Cremonas historie sammen men historien til Lombardia.

Befolkningsutvikling
År Befolkning
1861 43.614
1871 43.109
1881 42.250
1901 49.191
1911 55.483
1921 58.450
1931 62.447
1936 64.019
1951 68.636
1961 73.902
1971 82.094
1981 80.929
1991 74.113

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Cremonas økonomi er knyttet til jordbruket i distriktet rundt. Det er også tungindustri tilknyttet stål, olje og det er ett elektrisitetsverk. Det er en havn som er viktig for transporten på Po.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Cremona har en betydelig musikalsk historie. I katedralen fra det 12. århundre var det sannsynligvis et organisert musikkliv fra middelalderen av. I det 16. århundre var byen blitt kjent som et musikalsk senter. Musikklivet er fortsatt viktig med betydelige renessanse- og barokkensembler. Det finner sted festivaler som bidrar til at Cremona idag er en av de viktigste byene i Italia musikalsk sett.

Komponisten Marc Antonio Ingegner underviste her. En av hans elever var Claudio Monteverdi. Biskopen av Cremona, Nicolò Sfondrato, ble pave Gregor XIV. Han støttet opp under musikklivet.

Fra det 16. århundre og fremover har Cremona vært kjent for sine musikkinstrumentmakere. Det startet med Amatifamilien, og fortsatte med Guarneri og Stradivari. Deres arbeider er fortsatt regnet som det ypperste i bygging av fioliner.

Domkirken med baptisterium

Muséer og monumenter[rediger | rediger kilde]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Cremona – bilder, video eller lyd