Publius Ostorius Scapula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Publius Ostorius Scapula (død 52) var guvernør i romersk Britannia.

Han erstattet den første guvernøren, Aulus Plautius, i 47 og fortsatte arbeidet med sikre provinsen ved å ekspandere det romerskkontrollerte området nordover mot elven Trent. Etter sjokket fra Plautius' angrep hadde de keltiske stammene begynt å organisere seg, og utgjorde i enkelte områder en alvorlig trussel.

Vinteren 47 innledet flere stammer fra nord og vest en ny bølge med angrep. De regnet antagelig med at den nye guvernøren ville være uvillig til å kjempe på denne årstiden. Men Scapula nølte ikke og sendte umiddelbart inn styrker for å knuse kelterne. Han avvæpnet også noen stammer som hadde forholdt seg fredelige, slik at de ikke skulle kunne falle ham i ryggen. Dette hadde ikke den ønskede hensikt, da det førte til icenernes første opprør, som flere andre stammer sluttet seg til. Scapulas dyktighet som strateg tillot ham å slå kelterne i et slag som muligens sto ved Stonea Camp i Cambridgeshire.

Etter å ha slått ned opprøret begynte han med ekspedisjoner i grenseområdet. Først ut var et felltog mot decangelerne i det nordlige Wales i 48. Dette medførte at stammene i nord ble skilt fra de i Wales. Da brigantene gjorde opprør måtte han igjen dra østover. Opprøret ble raskt slått ned, men det viste en svakhet i det romerske systemet med klientkongedømmer; de kunne lett gjøre opprør dersom de fant det opportunt. Legionen XIV Gemina, til da stasjonert i Viroconium, ble stasjonert i området for å holde brigantene i sjakk. På samme tid holdt II Augusta til i sørøst, IX Hispania var stasjonert i nordøst på den andre siden av Trent og XX Valeria Victrix sto i Camulodunum.

I Wales hadde Caratacus blitt leder for silurene og ordovikene. Scapula satte igang bygging av festningsverker for å holde dem under kontroll og drev Caratacus gradvis tilbake. Han beseiret ordovikene i slaget ved Caer Caradock i 50. Caratacus ble tatt til fange etter å ha blitt angitt av dronning Cartimandua av brigantene. Han ble sendt til Roma i lenker.

Scapula fikk triumftegn etter slaget, men opprøret var ikke helt over. Spesielt fortsatt silurene med mindre angrep på romerske styrker. Ved noen tilfeller led romerne store tap. Scapula på sin side hevdet at kelterne var fullstendig slått og gjorde ingen trekk for å møte dette. Silurene begynte å ta romere som gisler, og fordelte dem mellom forskjellige stammer, som dermed ble bundet tettere sammen i motstanden mot romerne.

I 52 døde Scapula plutselig og etterlot Roma med en voksende problem i grenseområdene. Før den neste guvernøren, Aulus Didius Gallus, hadde ankommet ble en hel legion slått.

I sør hadde Scapula oppnådd en sterkere romanisering av samfunnet, og han grunnla Britannias første veterankoloni, Camulodunum i 49. Han sto også antagelig bak den første romerske bosetningen i Verulamium.


Forgjenger:
 Aulus Plautius 
Romersk guvernør i Britannia
(4752)
Etterfølger:
 Aulus Didius Gallus