Slaget ved Korupedion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Korupedion
Konflikt: Diadokenes krig

Mynt med Selevkos I Nikator med hjelm
DatoFebruar 281 f.Kr.
StedSardis
38°32'47,278"N 27°37'4,051"Ø
ResultatSelevkiderikets seier
Stridende parter
Makedonia
greske allierte
Selevkideriket
Kommandanter og ledere
LysimakhosSelevkos I Nikator
Styrker
UkjentUkjent
Tap
UkjentUkjent

Slaget ved Korupedion (gresk: Κύρου πεδίον eller Κόρου πεδίον, «sletten ved Kyros eller Koros») er navnet på det siste slaget til diadokenes krig, de rivaliserende etterfølgerne til Aleksander den store. Det ble utkjempet i februar 281 f.Kr. mellom hærene til Lysimakhos og Selevkos I Nikator.

Lysimakhos hadde styrt Trakia i tiår og deler av vestlige Anatolia (dagens Tyrkia) helt siden slaget ved Ipsos. Nylig hadde han endelig skaffet seg kontroll over Makedonia. Selevkos styrte Selevkideriket som omfattet landområder som tilsvarer deler av dagens østlige Tyrkia, Syria, Libanon, Israel, Irak og Iran. Til tross for slagets betydning er det nær ingenting som er kjent fra detaljene i slaget, bortsett fra det var Selevkos som sto igjen som seierherre. Lysimakhos ble drept i løpet av kampen.[1]

I henhold til den greske historikeren Memnon av Herakleas Historien til Heraklea Pontika ble Lysimakhos drept av et kastespyd som ble slynget av en Malakon, en soldat fra Heraklea som tjenestegjorde under Lysimakhos.[2]

Selv om seieren ga Selevkos nominell kontroll over bortimot hele det som hadde utgjort Aleksanders veldige rike, med unntak av det ptolemeiske kongedømme i Egypt, var hans seier av kort varighet. Etter å ha krysset Hellespont for ta besittelse av Lysimakhos' områder i Europa ikke lenge etter slaget, ble Selevkos myrdet av Ptolemaios Keraunos, og Makedonia ble raskt uavhengig atter en gang. Det var typisk for disse tider at at de to tidligere våpenbrødrene og tidligere allierte skulle som gamle menn, ende opp med å slåss til døden med hverandre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]