Presidentvalget i USA 1836

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1832 USA 1840
Presidentvalget i USA 1836
3. november - 7. desember 1836
Martin Van Buren William Henry Harrison Hugh Lawson White
Kandidat Martin Van Buren William Henry Harrison Hugh Lawson White
Parti Demokratene Whig Whig
Hjemstat New York Ohio Tennessee
Visekandidat Richard Mentor Johnson, William Smith Francis P. Granger, John Tyler John Tyler
Valgmenn 170 73 26
Stater vunnet 15 7 2
Stemmer 764 176 550 816 146 107
Oppslutning 50,8% 36,6% 9.7%
Daniel Webster Willie Person Mangum
Kandidat Daniel Webster Willie Person Mangum
Parti Whig Whig
Hjemstat Massachusetts North Carolina
Visekandidat Francis P. Granger John Tyler
Valgmenn 14 11
Stater vunnet 1 1
Stemmer 41,201 -
Oppslutning 2,7% -%
Parti


Sittende president
Andrew Jackson
Demokratene

Valgt president
Martin Van Buren
Demokratene

Presidentvalget i USA i 1836 var det 13. presidentvalget i USAs historie, og Martin Van Buren ble valgt til landets 8. president. Valget vil bli husket av tre hovedgrunner:

  1. Det var det siste valget før valget i 1988 at en sittende visepresident rykket opp til nasjonens øverste posisjon uten at en president var død eller hadde trukket seg.
  2. Det var den eneste valgkampanjen hvor et større politisk parti stilte med flere kandidater. Whigpartiet stilte med fire kandidater fra forskjellige regioner av landet i håp om at den enkelte ville være populær nok der til å slå demokraten Van Buren. Representantenes hus kunne så velge mellom de konkurrerende Whig-kandidatene. Strategien slo feil, Van Buren vant majoriteten av valgmannsstemmene og ble president.
  3. Dette valget var første (og hittil eneste) gang et visepresidentvalg ble lagt i hendene til Senatet. Valgmennene i Virginia nektet å stemme for Van Burens visepresidentkandidat, Richard Mentor Johnson, og han manglet dermed én stemme for å få majoriteten han trengte (148 stemmer) for å bli valgt. Ifølge det 12. grunnlovstillegget skal da Senatet velge mellom de to kandidatene med flest stemmer, og valget falt på Johnson framfor Francis Granger.

Se også[rediger | rediger kilde]