Pogo Pops

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pogo Pops
Opphav Norge Bergen
Periode 19901996, 2006-
Sjanger Pop
Plateselskap Norsk Plateproduksjon, Sony BMG Norge, Doomsville records, VME
Nettsted pogopops.com
Siste medlemmer
Frank Hammersland, Viggo Krüger, Nikolai Hamre
Tidligere medlemmer
Dominic O'Fahey

Pogo Pops er et popband fra Bergen som ble nedlagt i sin opprinnelige form i 1996, men i en nyere utgave fortsatt opptrer. Det hittil siste albumet utkom i 2012.

Bandet består av Frank Hammersland (bass og vokal), Viggo Krûger (gitar) og Nikolai Hamre (trommer). For sitt album Crash mottok bandet Spellemannprisen 1993 i klassen pop.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Pogo Pops ble opprinnelig startet under navnet Doomsville Boys i 1987. Medlemmene i bandet traff hverandre på Langhaugen videregående skole. De markerte seg først med en andreplass i den lokale talentkonkuransen, Kronstadfestivalen i 1988.

I 1990 ga bandet ut en 6-spors selvfinansiert EP som ikke oppnådde betydelig salg, men som skaffet dem oppmerksomhet utenfor Bergens grenser. EP-en inneholder tidlige versjoner av låtene The Great Fall og Scooter Girl, som Pogo Pops senere spilte inn på nytt til debutalbumet.

Plateselskapet BMG lot dem spille inn ti låter i studio og Ivar Dyrhaug, den gang direktør i Norsk Plateproduksjon, fattet interesse for bandet, som hadde skiftet navn til Pogo Pops og var utvidet med rytmegitarist Dominic O'Fahey. Pogo Pops fikk platekontrakt med Norsk Plateproduksjon og begynte å spille inn debutalbumet med produsent Yngve Sætre i Sigma Studio i Bergen.

Pop Trip (1992)[rediger | rediger kilde]

Pop Trip ble lansert 24.august til svært gode anmeldelser i norsk presse. Singelen "The Great Fall" hadde allerede vært en sommerhit og da albumet kom ble det fort en suksess. Senere denne høsten ble også "Man Inside My Head" radiohit i Norge. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 1992 i klassen pop, og solgte 15 000 eksemplarer på tre måneder.[1] Pogo Pops la ut på sin første Norgesturné[2] og spilte for fulle hus i både Bergen, Trondheim, Stavanger[3] og Oslo. I oktober 1992 spilte Pogo Pops foran et utsolgt Maxime i Bergen; og Bergens Tidende kunne annonsere at det var "Pogo-mani" i Bergen.[4]

Vinteren 1993 deltok Pogo Pops sammen med Barbie Bones og Chocolate Overdose i NRK-programmet "U" som kom til Bergen for å finne ut hva den mye omtalte "Bergensbølgen" var for noe. NRK filmet Pogo Pops foran et ivrig publikum på nyåpnede USF i Bergen.[5]

Sommeren 1993 dro bandet på sin første promotur til Japan. Bandet fikk etter denne turen en egen japansk fanclub og det ble produsert Pogo Pops klokker og chips for fansen i Japan.[6]

Crash (1993)[rediger | rediger kilde]

Oppturen fortsatte med andrealbumet Crash som ble lansert 27.september 1993. Nok en gang dro Pogo Pops på en omfattende Norgesturne og låtene "Crash" og "Jennifer Peach" ble radiohiter både på lokalradio og nylanserte NRK Petre. Norgesturneen fikk sitt høydepunkt i en utsolgt konsert i Teatergarasjen i Bergen 26.november 1993.[7]

1994 fortsatte med omfattende turnevirksomhet for Pogo Pops før bandet dro på sin andre Japantur i november 1994. Året ble avsluttet med en fjorten dagers plateinnspilling i London med produsent Yngve Sætre.[8]

Pogo Pops bidro også med en låt på "Med blanke ark", hyllestplaten til Alf Prøysen.[9]

Pure (1995)[rediger | rediger kilde]

Resultatet av innspillingene i London var klart i mars 1995. Da ble Pure lansert til et noe forvirret publikum. Pogo Pops hadde erstattet noe av den glade popmusikken med et røffere lydbilde. Resultatet ble et platesalg på 6-7000 plater, noe som bare var en tredjedel av salget til Pop Trip og Crash.

På turné i Ørsta sommeren 1995 valgte gitarist Dominic O'Fahey å slutte i bandet.

Surf (1996)[rediger | rediger kilde]

Til tross for nedturen med Pure fortsatte Pogo Pops og spilte inn en ny plate på tampen av 1995. Denne gangen var innspillingen flyttet til Oslo og Jørn Christensen produserte platen som fikk navnet Surf. Denne platen markerte en retur til lydbildet fra de to første platene og fikk god mottagelse av både publikum og presse. Surf solgte til slutt omlag 18 000 eksemplarer, godt hjulpet av hitlåten "My Mind Explodes".

Likevel gikk det mot et brudd for Pogo Pops. Fire år med omfattende turneviksomhet hadde satt sine spor og etter en tredje Japantur i september 1996 annonserte bandet at de ville ta en lengre pause. Siste konsert var på Den Stundesløse like før jul 1996.

Inaktiv periode (1996-2006)[rediger | rediger kilde]

I perioden bandet var inaktivt gav Frank Hammersland ut soloplaten Younger i 1997 og i perioden 2000-2006 frontet han bandet Popium som ga ut fire album som i stor grad fortsatte i samme poprock-stilen til Pogo Pops.

I mai 2000 hadde Pogo Pops riktignok en "minigjenforening" da utestedet Garage i Bergen feiret tiårsjubileum. Bandet spilte to konserter sammen med Barbie Bones og Pompel and the Pilts i lokalet som har Spellemannsprisen som Pogo Pops fikk for Crash i 1994 som dørhåndtak.

Gjenforening og nye plater (2006-)[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2006 ble bandet gjenforent for en rekke konserter og et samlealbum. Høsten 2009 gav bandet ut plata Where the Action Is med samme forretningsmodell som Nine Inch Nails, hvor kjøperen selv bestemmer prisen.

I 2012 ga bandet ut sitt sjette album, Darling Emm, Northern Girl. Samme høst feiret Pogo Pops 25-årsjubileum med jubileumskonsert på Ricks i Bergen. Eks-gitarist Dominic O'Fahey dukket også opp scenen og deltok på flere låter.

Bandet fortsetter med å gjøre enkelte spillejobber, primært på Vestlandet og har de siste årene spilt på festivaler som Pereferifestivalen, Lost Weekend, Osfest, Stavernfestivalen og Tall Ships Race. I forbindelse med sistnevnte festival spilte Pogo Pops inn en versjon av The Pogueslåten "Leaving of Liverpool".

Besetning[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Egne utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • The Doomsville Boys EP (1989) – EP
  • Pop Trip (Norsk Plateproduksjon, 1992) – nominert til Spellemannprisen 1992 i klassen pop
  • Crash (Norsk Plateproduksjon, 1993) – vant Spellemannprisen 1993 i klassen pop
  • Pure (Norsk Plateproduksjon, 1995)
  • Surf (Norsk Plateproduksjon, 1996)
  • The Very Best Of (Sony BMG Music Entertainment, 2006) – samleplate
  • Where the Action Is (Doomsville Records, 2009)
  • Lost and Found (Doomsville Records, 2009) – samleplate
  • Darling Emm, Northern Girl (Doomsville records/VME, 2012)

Deltakelse på andre utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Det perfekte menneske (1989) – samleplate i forbindelse med jubileum for Hulen
  • Norske bilder - Sounds and Visions of Norway - (Forenede fonogramprodusenter, 1993)
  • Bmg Ariola Special Price Vol 1 – (BMG, 1994)
  • Bmg Ariola Special Price Vol 2 – (BMG, 1994)
  • Med blanke ark – Sanger av Alf Prøysen – (Polygram/Universal, 1994)
  • Absolute music 13 – (Eva records, 1994)
  • Absolute music 16 – (Eva records, 1995)
  • Ellediller & krokofanter – en hyllest til Knutsen & Ludvigsen – (Progress, 1996)
  • Postens Landeplager – Brennmanetsommer 2 – (Nor disc, 1996)
  • Definitivt Beat – (BEAT, 7-96)
  • Sinnssvakt Bra! – det Beste fra Bergen – (Rec 90, 1997)
  • Alltid No' Godt fra Bergen – (MTG music, 1997)
  • 5071 – Sånn det è – samleplate med artister fra Loddefjord – (5071 kulturforsyning, 2010)
  • The Bergen Wave Goes Sailing - Shanties and Sea Songs, (Tall ship races, 2014)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG (19.11.1992). «Få storselgere». 
  2. ^ VG (17.09.1992). «Pogo Pops på veien». 
  3. ^ VG (19.09.1992). «Pogo Pops for stinn brakke». 
  4. ^ Bergens Tidende (30.10.1992). «Pogo-mania». 
  5. ^ Bergens Tidende (11.01.1993). «Tett og svingende». 
  6. ^ Bergens Tidende (01.07.1993). «Pogo Pops lanseres i Japan». 
  7. ^ Bergens Tidende (29.11.1993). «Praktfull Pogo Pops». 
  8. ^ Bergens Tidende (15.12.1994). «En landeplage blir til». 
  9. ^ VG (04.10.1994). «Sammen for Prøysen». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]