Voices Music & Entertainment

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «VME»)
Voices Music & Entertainment
Etablert1988
StatusAktiv
LandNorge
Nettstedhttp://www.vme.no/

Voices Music & Entertainment var et norsk plateselskap (og i en periode plateforretning) fra Grünerløkka i Oslo. Det ble stiftet som selskap under navnet Voices of Wonder Records ANS 01.01.1988 av Dag Krogsvold, Ketil Sveen og Per-Thomas Lund.

Voices of Wonder Records ANS ble aksjeselskap i 1992, og endret senere navn til Voices Music & Entertainment i 2001.

1988 – 1990[rediger | rediger kilde]

Oslo hadde i 1988 en rekke indie-rock band, og Voices of Wonder utga en rekke av dem, som Sister Rain, Popcorn Explosion, Men of Courage, Lost at Sea, Spacelings. Til tross for gode anmeldelser og mediaoppmerksomhet slet selskapet med underskudd de første årene, og det ble finansiert av selskapets eiere. Selskapets første kontoradresse var en leilighet på Grünerløkka. Senere flyttet man til lokaler sammen med Ekstra Verksted i Sagveien, og siden delte man kontorer med managementselskapet Link Unlimited i Skippergata. Voices of Wonder drev på denne tiden sin egen distribusjon, og begynte også å distribuere andre norske utgivelser, bl.a. T23 Records og Turbonegers første utgivelser Route Zero og Turboloid. Dessuten distruberte man noen utenlandske utgivelser med indieartister som The Chairs og Groove Farm.

1990 – 1996[rediger | rediger kilde]

For å sikre fortsatt drift startet man i 1990 plateforretningen Voices of Wonder Records på Olaf Ryes Plass på Grünerløkka. Omtrent samtidig ble en av Oslos ledende platebarer, Rock Shop på Aker Brygge, nedlagt og Voices of Wonder Records på Grünerløkka.

VoW flyttet i 1990 tilbake på Grünerløkka til kontorer i Olaf Ryes Plass 8. Samtidig begynte selskapet å distribuere utenlandske labels som Earache og Glitterhouse (som representerte SubPop i Europa).

I 1991 utga Voices of Wonder Records Motorpsychos debutalbum Lobotomizer. Motorpsycho var en viktig prioritet i de neste tre årene, og oppnådde gode salgstall i Norge og Tyskland, særlig Demon Box i 1993.

I 1992 begynte VME å distribuere selskapet Deathlike Silence Productions som bl.a. utga de første norske Black Metal-utgivelsene, herunder Mayhem, for å få hjelp til distribusjon. Norsk Black Metal fikk raskt oppmerksomhet i inn- og utland. Motorpsycho avsluttet samarbeidet med Voices of Wonder, og gikk over til EMI.

Voices of Wonder og Motorpsycho endte senere i konflikt som endte for domstolene, hvor den ble avgjort til Voices of Wonders fordel i Byretten og Lagmannsretten. Motorpsychos anke ble avvist av Høyesterett.[trenger referanse]

Voices of Wonder begynte å distribuere en rekke nye uavhengige engelske plateselskaper særlig innen elektronica-genren, som Ninja Tune, Warp, Ministry of Sound og React.

Voices of Wonder Records ble i 1992 aksjeselskap, og fra dette året gikk selskapet med økonomisk overskudd i alle år frem til 2012.

1996 – 2007[rediger | rediger kilde]

Voices of Wonder begynte å prioritere salg og markedsføring av utenlandske labels. Selskapet representerte i denne perioden blant annet Nuclear Blast, Century Media, Metal Blade, SPV, Epitaph, Snapper, Sanctuary og Ryko, og etterhvert PIAS og Union Square Music.

En viktig artist i denne perioden var The 3rd & the Mortal fra Trondheim, som solgte meget godt i utlandet.

I 1996 overtok man virksomheten til Pingo Distribution i Danmark og etabelerte Voices of Wonder Records Denmark ApS.

I 1999 fikk VoW sin første nummer én på VG-listen med Tom Waits' «Mule Variations».

Fra 1999 begynte man et samarbeid med DJ Beat Records fra Sveits, og oppnådde gode salgstall med innen Trance & Techno genren, særlig compilationserien Goliath (ca. 100 000 solgte). Senere ble DJ Beat Records Scandinavia etablert i Norge og var en periode et datterselskap av VME. DJ Beat Records hadde fra 2004 suksess med compilationserien Hard Dance Mania.

I 2001 skiftet VoW navn til Voices Music & Entertainment AS (VME).

I 2003 fikk VME sin første gullplate med singlen «Utadæsjælåpplevelse» med Folk & Røvere + Ravi.

Fra 2002 markedsførte Voices of Wonder seg med tv-kampanjer for bl.a. Kinks Ultimate Collection, Black Sabbaths Best of og Uriah Heeps The Ultimate Collection. Blant andre VME-distribuerte internasjonale artister med suksess kan nevnes Arcade Fire, Anthony & The Johnsons, Josh Rouse, First Aid Kit.

I 2004 utga VME Østfold-bandet Wig Wam, som vant den norske Melodi Grand Prix finalen og representerte Norge i Kyiv med sangen «In My Dreams». Albumet Hard to be a Rock´n´Roller (in Kiev) solgte til platina.

VME samarbeidet i denne perioden tett med de norske lablene Beatservice, Head Not Found, Smalltown Supersound og Jester Recordings.

VME var i denne perioden en betydelig markedsfører av musikk i Norge og hadde i 2005 en omsetning på 38 millioner kroner.

2007 –[rediger | rediger kilde]

Som en følge av den begynnende nedgangen i CD-salget som særlig rammet indiebransjen begynte VME å satse på distribusjon av DVD, og var med å starte selskapet Another World Entertainment ApS i Danmark. Another World Entertainments virksomhet omfatter nå også Dessuten begynte man igjen å satse mer på norske artister, og hadde suksess med bl.a. John Olav Nilsen & Gjengen som gikk til nummer én på VG-listen i 2011 med albumet «Det Nærmeste Du Kommer». Andre profilerte artister i VMEs artist-roster er Thom Hell, Folk & Røvere, Pål Angelskår, Claudia Scott, Backstreet Girls, Petter Baarli, Ronny Pøbel, Run Dog Run, Dog Age, Sørgekåpe.

I 2013 nedla VME sin distribusjon av CD og DVD, og flyttet den til Diskos.

Underselskaper[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]