Pipin av Landen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karolingerdynastiet
Pipinidene
Arnulfingerne
Karolingerne
Etter traktaten i Verdun (843)

Pipin av Landen (fransk: Pépin), også kjent som Pipin I, Pipin den eldre eller Pipin den gamle (58027. februar 640), var hovmester i Austrasia under merovingerkongene Klotar II, Dagobert I og Sigibert III fra 615 eller ca. 623 til 629, da Dagobert pensjonerte ham. Han tok tilbake posten da Dagobert døde i 639 og beholdt den han selv døde 27. november 640.

Sammen med Arnulf av Metz, var han en av lederne i opprøret mot Brunhilda som førte til at hun ble torturert i hjel i hendene til hennes fiender.

Han ble født i Landen, Belgia, og navnet hans var opphavet til pipinidene da han var deres første forfar med det navnet.

Han hadde to døtre og en sønn med sin kone, Itta:


Forgjenger:
 Hugh 
Austrasias rikshovmester
(623629)
Etterfølger:
 Ansegisel 
Forgjenger:
 Ansegisel 
Austrasias rikshovmester
(639640)
Etterfølger:
 Otto