Pipin av Landen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pipinidene
|
Arnulfingerne
|
Karolingerne
|
Etter traktaten i Verdun (843)
|
Pipin av Landen (fransk: Pépin), også kjent som Pipin I, Pipin den eldre eller Pipin den gamle (580–27. februar 640), var hovmester i Austrasia under merovingerkongene Klotar II, Dagobert I og Sigibert III fra 615 eller ca 623 til 629, da Dagobert pensjonerte ham. Han tok tilbake posten da Dagobert døde i 639 og beholdt den han selv døde 27. november 640.
Sammen med Arnulf av Metz, var han en av lederne i opprøret mot Brunhilda som førte til at hun ble torturert i hjel i hendene til hennes fiender.
Han ble født i Landen, Belgia, og navnet hans var opphavet til pipinidene da han var deres første forfar med det navnet.
Han hadde to døtre og en sønn med sin kone, Itta:
- Sankt Begga som giftet seg med Ansegisel, sønnen til Arnulf, biskopen i Metz. Sønnen av dette ekteskapet, Pipin av Herstal, var Karl den stores oldefar.
- Sankt Gertrude (625–17. mars 659) ble gravlagt i klosteret til Nijvel som ble grunlagt av hennes mor. Hun portretteres vanligvis sammen med mus.
- Grimoald (616–662), rikshovmester i Austrasia fra 650 til 661
| Forgjenger: Hugh |
Austrasias rikshovmester |
Etterfølger: Ansegisel |
| Forgjenger: Ansegisel |
Austrasias rikshovmester |
Etterfølger: Otto |
Parthemius | Gogo | Wandalenus | Gundulf | Landrik | Warnakar II | Rado | Hugh | Pipin den eldre | Ansegisel | Otto | Grimoald den eldre | Wulfoald | Pipin av Herstal | Teodoald | Karl Martell | Karloman | Pipin den yngre

