Pipin av Landen

**Karolinger–dynastiet**
	Pipinidene Pipin av Landen († 640); Grimoald († 662); Childebert den adopterte († 662);
	Arnulfingerne Arnulf av Metz († 640); Klodulf av Metz († 696); Ansegisel († før 679); Pipin av Herstal († 714); Grimoald II († 714); Drogo av Champagne († 708); Teodoald († 714);
	Karolingerne Karl Martell († 741); Karloman († 754); Pipin den yngre († 768); Karloman († 771); Karl den store († 814) ; Ludvig den fromme († 840);
	Etter traktaten i Verdun (843) Lothar I; (Midtre–Frankia); Karl den skallede; (Vest–Francia); Ludvig den tyske; (Øst–Francia);

Pipin av Landen (fransk: Pépin), også kjent som Pipin I, Pipin den eldre eller Pipin den gamle (580–27. februar 640), var hovmester i Austrasia under merovingerkongene Klotar II, Dagobert I og Sigibert III fra 615 eller ca 623 til 629, da Dagobert pensjonerte ham. Han tok tilbake posten da Dagobert døde i 639 og beholdt den han selv døde 27. november 640.

Sammen med Arnulf av Metz, var han en av lederne i opprøret mot Brunhilda som førte til at hun ble torturert i hjel i hendene til hennes fiender.

Han ble født i Landen, Belgia, og navnet hans var opphavet til pipinidene da han var deres første forfar med det navnet.

Han hadde to døtre og en sønn med sin kone, Itta:

Sankt Begga som giftet seg med Ansegisel, sønnen til Arnulf, biskopen i Metz. Sønnen av dette ekteskapet, Pipin av Herstal, var Karl den stores oldefar.
Sankt Gertrude (625–17. mars 659) ble gravlagt i klosteret til Nijvel som ble grunlagt av hennes mor. Hun portretteres vanligvis sammen med mus.
Grimoald (616–662), rikshovmester i Austrasia fra 650 til 661

Forgjenger: Hugh	Austrasias rikshovmester (623–629)	Etterfølger: Ansegisel
Forgjenger: Ansegisel	Austrasias rikshovmester (639–640)	Etterfølger: Otto