Pinsebevegelsen på Færøyene
Pinsebevegelsen på Færøyene er en sammenslutning av fire frie menigheter på Færøyene, to i Tórshavn og en hver i Skopun og Vestmanna. Menighetene deler lære og fellesskap med den nordiske og internasjonale pinsebevegelsen.
Pinsevekkelsen kom først til Færøyene gjennom Petra Andersen, som hadde bodd i Norge og deltatt i pinsebevegelsens møter der. Hun kom tilbake til Færøyene sommeren 1924, og begynte å holde bønnesamlinger med sine venner i sitt eget hjem. Ved et slikt bønnemøte andre juledag 1924 ble hun og noen av hennes venner åndsdøpt og begynte å tale i tunger.[1]
I 1936 mellomlandet den norske forkynneren Thomas Ball Barratt på Færøyene underveis fra Norge til Island, og under hans besøk ble den første pinsemenigheten på Færøyene grunnlagt med 21 medlemmer.[1] Ved hjelp av tilreisende predikanter fra Norge og Danmark vokste vekkelsen, og det første forsamlingshuset, Evangeliihúsið, ble bygget like etter.
I 1972 ble menigheten i Tórshavn splittet, og den nye menigheten «Filadelfia» ble grunnlagt.
Pinsebvegelsen er det tredje største trossamfunnet på Færøyene etter Fólkakirkjan og Brøðrasamkoman, men talte i 1991 likevel bare 1,5 % av øyenes innbyggere.[2] Ved folketellingen i 2011 svarte 1 262 personer, 3,7 % av de som svarte, at de var tilknyttet karismatiske menigheter (ingen tall for pinsemenighetene alene).[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Søgan hjá Filadelfia» (færøysk). Filadelfia. Arkivert fra originalen 11. juli 2009. Besøkt 27. mai 2019.
- ^ Andreassen, Eyðun (1992). Folkelig offentlighed. En undersøgelse af kulturelle former på Færøerne i 100 år (dansk). København: Museum Tusculanum Press. s. 243. ISBN 87-7289-171-8.
- ^ «Samkomutilknýti» (færøysk). Hagstova Føroya. 11. april 2014. Besøkt 27. mai 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).