Pillarisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pillarisering (på nederlandsk Verzuiling, på fransk Pilarisation) er et begrep som brukes for å beskrive segregering etter religiøs tilhørighet. Begrepet har vært brukt i drøftinger av det nederlandske og det belgiske samfunnet. Disse samfunnene var (og er på noen områder fortsatt) "vertikalt" delt i flere mindre segmenter eller "pillarer" (zuilen, entall: zuil) etter forskjellige religioner eller ideologier, som eksisterer separat fra hverandre. De ulike samfunnene i storsamfunnet er imidlertid bundet sammen ved elitesamarbeid på regjeringsnivå.

Disse pillarene har alle sine egne sosiale institusjoner på ulike felt: egne aviser, kringkastingsorganisasjoner, politiske partier, fagforeninger, skoler, sykehus, universiteter, speiderbevegelser og sportsforeninger.

Situasjonen i Nederland[rediger | rediger kilde]

I Nederland regner man med (minst) tre pillarer: den protestantiske, den katolske og den sosialdemokratiske. Nesten alle katolikker var del av den katolske pillaren, ortodokse og konservative protestanter sluttet seg til den protestantiske pillaren, mens mer moderate protestanter, samt ateister enten sluttet seg til sosialistiske pillaren eller sto utenfor helle pillar-systemet. Det protestantiske partiet Christelijk-Historische Unie (CHU) dannet ikke noen egen pillar, men sluttet seg til samme pillar som det mer ortodokse Anti-Revolutionaire Partij. Det var de anti-revolusjonære som i utgangspunktet hadde vært drivkraften bak pillariseringen av det nederlandske samfunnet. Den sosialistiske pillaren trakk til seg de deler av arbeiderklassen som var lite religiøse eller ateister. Middeklassen var del av den såkalte ”generelle” pillaren, som det er uenighet om kan regnes som en egentlig pillar, da båndene mellom de ulike organisasjonene her var mye svakere. De politiske partiene som normalt ble assosiert med denne ”pillaren” var de liberale Vrijzinnig_Democratische_Bond (VDB) og Liberale Staatspartij (LSP), men man må merke seg at disse partiene var motstandere av pillariseringen. Kommunistene og de ultra-ortodokse protestantene satt også opp sine egne pillarer. Disse var imidlertid mye mindre enn de andre.

Tabellen under viser de viktigste institusjonene i hver pillar. Merk at de tre arbeidsgiverforeningene i dag er slått sammen, noe som viser at det nederlandske samfunnet er gjennom en avpillarisering (ontzuiling).

  Protestantene Katolikkene Sosialdemokratene De liberale
Politiske partier før 1945 ARP (gereformeerd);
CHU (hervormd)
RKSP SDAP VDB (venstre-liberal);
LSP (høyre-liberal)
Politiske partier etter 1945 ARP og CHU KVP PvdA VVD (liberalkonservativt); D66 (sosialliberalt)
Kringkastingsselskaper NCRV (Nederlandse Christelijke Radio-Vereniging);
VPRO (Vrijzinnig Protestantse Radio Omroep)
KRO (Katholieke Radio Omroep)
VARA (Vereeniging van Arbeiders Radio Amateurs)
AVRO (Algemene Vereniging Radio Omroep)
Fagforeninger Christelijk Nationaal Vakverbond (CNV) Nederlands Katholiek Vakverbond (NKV) Nederlands Verbond van Vakverenigingen (NVV) ANWV
Arbeidsgiverforeninger PCW NKW none VNO
Aviser Trouw Volkskrant Het Vrije Volk NRC Handelsblad
Skoler Skole med Bibelen Katolsk skole Offentlig skole Offentlig skole
Universiteter Vrije Universiteit Amsterdam Katholieke Universiteit Nijmegen Statlige universitier Statlige universitier
Sykehus Green/Orange Cross White/Yellow Cross Green Cross Green Cross
Rekreasjon (eksempler) Lørdagsfotball Søndagsfotball Folkedans Danseskole

I løpet av 60-tallet begynte pillariseringen gradvis å bryte sammen. Et nytt parti, Democraten 66, ble dannet i protest mot de statiske politiske strukturene i Nederland og radiostasjonen VPRO beveget seg gradvis vekk fra den protestantisk-kristelige pillaren. Økt utdanning og inntekt bidro til at folk etter hvert ble mer uavhengige av pillarene. I 1973 ble ARP og CHU i den protestantiske pillaren slått sammen med det katolske Katholieke Volkspartij (KVP) idet de tre religiøse partiene dannet det kristeligdemokratiske Christen-Democratisch Appèl (CDA). Bakgrunnen for sammenslåingen var sviktende velgeroppslutning og et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet. I 1982 ble det katolske fagforbundet Nederlands Katholiek Vakverbond (NKV) slått sammen med det sosialdemokratiske Nederlands Verbond van Vakverenigingen (NVV) i det de dannet Federatie Nederlandse Vakbeweging (FNV).

Se også[rediger | rediger kilde]