Pietro Nardini
Pietro Nardini (født 12. april 1722 i Fibbiana, provinsen Firenze, død 7. mai 1793 i Firenze) var en italiensk komponist og fiolinist.
Nardini var Giuseppe Tartinis mest kjente elev. I 1760 spilte han i Wien i anledning tronfølgerens bryllupsfest. Fra 1762 var han medlem av Stuttgart hoffkapell, og året etter ble han konsertmester her. Han sluttet i Württemberg allerede i 1765 og slo seg ned i Italia. I 1770 ble han førstefiolinist i storhertugen av Toscanas hoff i Firenze.
Leopold Mozart framhevet renheten og egaliteten i Nardinis spill. Blant Nardinis mest betydelige elever hører Bartolomeo Campagnoli og Thomas Linley junior («den engelske Mozart»).
Nardini skrev noen få komposisjoner, alle melodiøse, lett spillbare og nyttige for tekniske studier. Stilen er tidlig klassisistisk og påvirkningen fra Tartini kan spores i de fleste av verkene hans. Til de mest kjente hører Konsert i e-moll for fiolin og orkester.
Verk i utvalg [rediger]
- op.1 6 Concerti per violino solo e orchestra (Amsterdam 1765)
- op.5 6 Solo per violino e basso continuo (London ca. 1760)
- op.2 6 Solo per violino e basso continuo (Amsterdam ca. 1770)
- 7 Sonate per violino avec les Adagios brodés (publisert Paris 1798)
- Sonate énigmatique (publisert Paris 1803)
- 6 Concerti per violino solo e orchestra (bevart som manuskript)
- 14 Menuetti per due violini e basso continuo (London ca. 1750)
- 6 Duetti per due viole (London ca. 1775)
- 6 strykekvartetter (Firenze ca. 1782)
- 8 triosonater
- Romanza per due violini
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Pietro Nardini – bilder, video eller lyd |
