Cesur
Cesur eller cæsur (fra latin caesura, alternativt «cesura», flertall: caesurae) er en pause eller takthvile (pusterom) i et poesi. Begrepet finnes også innenfor musikk, i betydningen en kort pause mellom to fraser.
I de fleste tilfeller er cesur indikert av tegnsetting som gir en pause i talen, et komma, et semikolon, tankestrek og lignende. Tegnsettingen er dog ikke nødvendig for at cesur skal være tilstede.
Cesur opptrer fremtredende i gresk og latinske lyrikk, spesielt i heltdiktning, daktylisk heksameter. I tradisjonelle angelsaksisk poesi ble to halvsetninger knyttet sammen ved hjelp av et pustemellomrom, cesur, og blir gjerne gjort oppmerksom i moderne gjengivelse av enten et lengre typografisk mellomrom, eller ved tegnsettingen //.
[rediger] Eksempler
Gresk
Cesur ble brukt i gresk poesi, eksempelvis i åpningslinjen av Iliaden:
- μῆνιν ἄειδε θεὰ // Πηληϊάδεω Ἀχιλῆος οὐλομένην
Denne linjen inkluderer en maskulin cesur etter θεὰ, et naturlig brudd som deler linjen i to logiske deler. I motsetning til senere forfattere benytter homeriske verselinjer ofte en feminin cesur.
Angelsaksisk:
Cesur var faktisk mer viktig i angelsaksiske vers enn i gresk og latin poesi hvor cesur ble benyttet for uttrykke en effekt i en hvilken som helst linje etter behov. I poesi med bokstavrim, som ble benyttet av de fleste gamle germanske språkene, var cesur alltid tilstede og en nødvendig del av lyrikken i seg selv. Følgende er fra åpningslinjen i Beowulf:
- Hwæt! we Gar-Dena // on geardagum
