LaTeX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

LATEX er et typesettingssystem for dokumentproduksjon. LaTeX ble opprinnelig utviklet av Leslie Lamport i 1984 og tilbyr idag en lang rekke dokumentproduksjonspakker som f.eks. automatisk opprettelse av innholdsfortegnelser, lister med tabeller og figurer, inkludering av bilder, kryssreferenser, sideoppsett, bibliografier mm.

Uttale[rediger | rediger kilde]

LaTeX uttales som regel /ˈleɪ.tɛx/ ("lei-tekk") eller /ˈlɑ.tɛx/ ("la-tek"). Den siste bokstaven er en stor chi da TeX -delen av navnet stammer fra det greske ordet τέχνη (ferdighet, kunst, teknikk). Donald Knuth, som utviklet TeX som LaTeX bygger på, foretrekker at det uttales /tɛx/, mens Leslie Lamport sier at han er åpen for alle forslag.

Distribusjoner[rediger | rediger kilde]

LaTeX installeres som en rekke komponenter (pakker), som er bygget på det opprinnelige TeX. Det finnes en rekke forskjellige distribusjoner, som mer eller mindre fungerer på samme måte. En av de mest populære for Microsoft Windows er MiKTeX. proTeXt er en annen mye brukt distribusjon. For MacOS X er MacTeX et godt alternativ. TeX og LaTeX følger som regel med som standard i de fleste Linux-distribusjoner.

Systemet[rediger | rediger kilde]

LaTeX baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar LaTeX ta seg av selve oppsettet. LaTeX ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får)) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.

For å skrive LaTeX kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacsLinux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med LaTeX som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).


Eksempel[rediger | rediger kilde]

Det å skrive LaTeX-kode kan være litt vanskelig å sette seg inn i, men etterhvert som en kommer seg inn i det, faller det ganske naturlig. Et LaTeX-dokument er delt opp i to deler:

  • «Preamble»
  • Dokumentet

Preamble[rediger | rediger kilde]

I «preamble»-en setter man opp alle dokumentets allmenne innstillinger. Noen av de viktigste tingene er:

  • \documentclass[12pt]{article}
  • \usepackage[latin1]{inputenc}
    • Tillater norske bokstaver
    • Bytt ut «latin1» med «utf8» hvis fila bruker tegnsettet UTF-8, eller «ansinew» hvis fila bruker ANSI som er vanlig i Microsoft Windows.
  • \usepackage[norsk]{babel}
    • Bruker norske navn på f.eks. kapitler. Må settes før man kompilerer dokumentet for første gang. Ved endring av språk må loggfiler først fjernes.
  • \title{Dokumentets tittel}
  • \author{Leslie Lamport, Donald Knuth, Michel Goosens}
    • Dokumentets forfatter(e)

Som dokumentklasse kan man bruke mye forskjellig. Det vanligste er article, report, book, letters og slides. \documentclass står alltid øverst i dokumentet og indikerer hva slagt type dokument det er.

\usepackage er en kommando som tillater at spesialtilpassede pakker inkluderes for bruk i dokumentet. Over er pakkene inputenc og babel inkludert. Dette er pakker for tolking av teksten i selve dokumentet. latin1 benyttes som ekstra parameter til inputenc. Dette betyr at all teksten som står i dokumentet skal tolkes som om det er benyttet tegnsettet Latin-1 som inkluderer de norske tegnene 'æ', 'ø' og 'å'. Det finnes et stort antall pakker for alt mulig fra å tegne bilder til å skrive på A0-papir, så det meste en trenger å gjøre finnes det en pakke til.

Dokumentet[rediger | rediger kilde]

Selve dokumentet har bare 2 krav. Det må starte med \begin{document} og avslutte med \end{document}. Alt mellom disse to regnes som dokumentets kropp. Det er ingen regler for hva som må være mellom her, men enkelte ting er normalt å inkludere, som f.eks.:

  • \chapter{Kapittelnavn}
    • Oppretter et kapittel med navnet 'Kapittelnavn' og autonummerer det
    • Kan ikke benyttes til article
  • \section{Seksjonsnavn}
    • Oppretter en seksjon med navnet 'Seksjonsnavn' og autonummerer det
  • \subsection{SubSek}, \subsubsection{SubSubsek}, ...
    • Oppretter underseksjoner og autonummerer dem
  • \begin{itemize}
    \item Punkt 1
    \item Punkt 2
    \end{itemize}
    • Unummerert punktliste (benytt enumerate istedenfor itemize for en nummerert liste)

Matematikk[rediger | rediger kilde]

Matematiske formler er også lette å formatere og få til å passe inn i dokumentet, noe som har sørget for den store utbredelsen av LaTeX i tekniske og matematiske kretser. F.eks. vil

m = \frac{m_0}{\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}}

produsere m = \frac{m_0}{\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}} Brukeren kan med dette skrive meget avanserte formler uten alt for store problemer og ende opp med pene, leservennlige formler.

Se også[rediger | rediger kilde]

PSTricks

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]