Clipper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Clipper er et DOS-basert database- og programmeringsspråk utviklet og lansert vinteren 1984 av Nantucket Software.

Clipper ble opprinnelig ble det brukt til å kompilere Ashton Tates dBase III Plus programmer til EXE-filer da man med Clipper så kunne man lage applikasjoner som kunne kjøres på systemer som hverken har Clipper eller dBase III Plus installert, mens man med dBase III Plus måtte ha dBase III Plus installert på samme maskin hvor applikasjonen skulle kjøres.

Clipper vokste fra å være en dBase kompilator til å bli et eget programmeringsspråk. Mange tredjeparts selskaper laget tilleggsprogramvare som utviklere kunne benytte i sine applikasjoner.

Clippers storhetstid[rediger | rediger kilde]

Flere millioner applikasjoner ble bygget med Clipper, som f.eks. adressebok, programmer for å holde kontroll over aksjer og klienter og flere. En av fordelene med Clipper var at man kunne legge kode inn i C og assemblerspråk, som gjorde at man kunne utvide programmeringen. En av ulempene var at man kunne enkelt disassemble en Clipper-applikasjon til den originale koden (det fantes til og med programmer som ble solgt for det).

Clipper fikk også et makrospråk hvor makroene kunne lagres i databasen som tekst. Dette førte til at språket også ble benyttet til eventdrevne applikasjoner slik som teletorg.

Rundt 1990-tallet ble Clipper mer objektorientert, da Nantucket oppgraderte fra Clipper versjon 5.0 til 5.3. Men Clipper ble aldri helt objektorientert.

Porting[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble den første versjonen av Clipper til Microsoft Windows (Clipper VO – Virtual Objects) lansert. Nantucket hadde endelig funnet ut at flertallet begynte å bruke Microsoft Windows, så trangen for å få flere til å bruke Clipper, økte.

Senere skiftet flere til Visual Basic (Microsoft), og senere Delphi (Borland), og Clipper døde mer eller mindre ut. Clipper ble altfor komplisert for seniorbrukere, og nybegynnerne begynte heller med Delphi eller Visual Basic (og senere også Java). Mange Clipper-utviklere tok dette tungt, siden VO hadde vist seg å være en sterk og sofistisert applikasjon for databaseutvikling.

Slutten av Clipper[rediger | rediger kilde]

I 1995 kjøpte Computer Associates opp Clipper, og gjorde slutt for DOS-versjonen av Clipper, samt videre utvikling av VO.

Livet etter Clipper[rediger | rediger kilde]

Selve språket har dog ikke dødd ut. Det blir videreutviklet av flere organisasjoner og leverandører (2005). Noen gratis (GPL-basert) slik som Clip, Harbour og xHarbour. Noen kommersielle slik som Xbase++ og FlagShip.

Mange av de nåværende implementasjonene (2005) er portable (DOS, Windows, Linux (32, 64), Unix (32, 64), OS/X) og støtter mange av språkets syntaksutvidelser og run-time biblioteker er utvidet. De utbyttbare databasedriverne støtter mange populære databaseformater slik som DBF, DBTNTX, DBFCDX (ForPro og Comix), MachSiz (Apollo), SQL, med flere. De er alle kompatible med standard dBase/xBase syntaks. Det tilbys også OOP implementasjoner, samt målbasert syntaks slik som SQLExecute(...), og så videre.