Pascal (programmeringsspråk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pascal er et programmeringsspråk skapt av informatikeren Niklaus Wirth. 1972 innførte han språket ved ETH Zürich for at studentene skulle lære å omgås med strukturert programmering.

Historie[rediger | rediger kilde]

Pascal er basert på programmeringsspråket Algol 60 og ble navngitt for å ære den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal. Etter Pascal utviklet Wirth Modula-2 og Oberon, språk som ligner Pascal.

Til å begynne med var Pascal til stor grad påtenkt som et pedagogisk utformet språk for å lære studenter strukturert programmering. Generasjoner av laveregradsstudenter har fått bryne seg på Pascal. Varianter av Pascal har ofte blitt brukt til alt fra forskningsprosjekter til dataspill og innebygde systemer. Nyere Pascal-kompilatorer eksisterer og brukes vidt og bredt.

Pascal var det primære høynivåspråket for utviklingen av Apples datamaskin Lisa, og de første årene Apple utviklet Mac. Deler av det opprinnelige operativsystemet for Macintosh ble oversatt for hånd til Motorola 68000 maskinkode fra kilden i Pascal. Det populære settesystemet TeX av Donald Knuth var skrevet i WEB, et litterært programmeringssystem basert på DEC PDP-10 Pascal. Programmet Total Commander var skrevet i Delphi, dvs. Object Pascal.

Kort beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Wirth hadde til hensikt å skape et effektivt språk (både med hensyn til kompileringshastighet og generert kode) basert på såkalt strukturert programmering, et konsept som på den tiden hadde blitt populært. Pascal har sine røtter i Algol 60, men introduserte konsepter og mekanismer (på toppen av Algols skalarer og tabeller) som gjorde det mulig for programmerere å definere deres egne komplekse (strukturerte) datatyper. Dette gjorde det lettere å bygge dynamiske og rekursive datastrukturer som lister, trær og grafer. Viktige egenskaper inkludert for dette var records (poster), enumerasjoner, "underrekker" (eng:subranges) og dynamisk allokerte variabler assosiert med pekere og samlinger (eng:sets). For å gjøre dette mulig og meningsfullt krever Pascal at en type data ikke kan konverteres eller tolkes uten å bruke eksplisitte konverteringsmekanismer (eng: strong typing). Lignende funksjoner er standard i mange av dagens programmeringsspråk. Andre språk som påvirket Pascals utvikling var COBOL, Algol 68, Simula og Wirths eget Algol-W.

Pascal, som mange andre skriptspråk i dag (men ulikt de fleste språkene i C-familien) tillater innkapslede funksjoner til en hvilken som helst dybde. Pascal tillater også de fleste definisjoner og deklarasjoner inni prosedyrer og funksjoner. Dette muliggjør en veldig enkel og konsekvent syntaks der et komplett program som syntax er nesten identisk med en enkelt prosedyre eller funksjon (bortsatt fra nøkkelordet selv).

Språkets oppbygning[rediger | rediger kilde]

Pascal i sin opprinnelige form er et fullstendig prosedyremessig språk og inkluderer en rekke Algol-aktige kontrollstrukturer med reserverte ord som if, then, else, while, for, osv. Likevel har Pascal også mange fasiliteter for datastrukturering og andre abstraksjoner som ikke ble med i Algol 60 som type-definisjoner, records, pekere, enumererte typer og sett. Slike konstruksjoner ble tildels arvet eller inspirert av Simula, Algol 68, Niklaus Wirths egen Algol-W og forslag fra C. A. R. Hoare.

Pascal-programmer begynner med nøkkelordet program, med en liste av eksterne fil-deskriptorer som parametre. Så følger hovedblokken som rammes inn av begin og end. Semikolon separerer enkelte setninger, og punktum avslutter hele programmet. Pascal skiller ikke mellom store og små bokstaver. Noen kompilatorer bl.a. Turbo Pascal gjør program nøkkelordet valgfritt.

Hello World[rediger | rediger kilde]

    program Hello(output);
    begin
        WriteLn('Hello, world!')
    end.

Datastrukturer[rediger | rediger kilde]

Pascals enkle udelelige typer er real (desimaltall), integer (heltall), character (tegn), boolean og enumerasjoner (opptellinger) definert ved eksplisitte lister av mulige verdier:

var
  r: Real;
  i: Integer;
  c: Char;
  b: Boolean;
  e: (eple, paere, banan, appelsin, sitron); //En enumerasjon

En av nyskapingene i Pascal er at programmeringsspråket støtter en sett-type:

var
  set1: set of 1..10;
  set2: set of 'a'..'z';
  set3: set of eple..appelsin;

Et sett (eller samling) er et fundamentalt konsept innen moderne matematikk. Sett brukes i mange algoritmer. En slik språkkonstruksjon er veldig nyttig og kan være raskere enn en ekvivalent løsning i et språk som ikke støtter sett. Mange Pascal-kompilatorer skaper mer optimal og effektiv maskinkode av dette:

if i in [5..10] then
...

enn av:

if (i>4) and (i<11) then
...


Nye typer kan defineres ut fra allerede eksisterende typer ved bruk av type-deklarasjoner:

type
  x = Integer;
  y = x;
...

Videre kan sammensatte typer skapes av enklere typer:

type 
  a = Array [1..10] of Integer;
  b = record
        x: Integer;
        y: Char
      end;
  c = File of a;

Som vist ovenfor er Pascal-filer sekvenser av komponenter. Hver fil har en buffervariabel annotert av f^. Funksjonene get (for lesing) og put (for skriving) flytter buffervariabelen til det neste elementet. Lesing er slik at read(f, x) er det samme som x:=f^; get(f);. Skriving er slik at write(f, x) er det samme som f^ := x; put(f); Datatypen text er på forhånd definert som en fil med char-verdier. Buffervariabelen kunne ha vært brukt til å sjekke det neste tegnet. F.eks. sjekke om neste tegn faktisk er et tall før et heltall lagres. Dette konseptet førte til alvorlige problemer i interaktive programmer i tidlige implementasjoner, men ble løst senere med «lat I/O» (eng:lazy I/O).

I «Jensen & Wirth» Pascal (den offisielle originalversjonen) er strenger representert av pakkede tabeller med tegn (char), de har derfor en bestemt lengde og er vanligvis fylt med mellomrom der det ikke skal være tekst. Noen Pascal-dialekter bruker en egen strengtype.

Pekere[rediger | rediger kilde]

Pascal støtter bruk av pekere:

type 
  a = ^b;
  b = record
        x: Integer;
        y: Char;
        z: a
      end;
var
  peker_til_b: a;

Her er variabelen peker_til_b en peker til datatypen b som er en record. Pekere kan brukes før de deklareres. Dette er et unntak til regelen om at programkomponenter skal deklareres før bruk. For å skape en ny record og tilordne verdien 10 og tegnet A til feltene a og b i vil kommandoene være:

new(peker_til_b);
ppeker_til_b^.x := 10;
ppeker_til_b^.y := 'A';
peker_til_b^.z := nil;
...

Dette kunne også ha vært gjort med with, slik

new(peker_til_b);
 
with peker_til_b^ do
begin
  x := 10;
  y := 'A';
  z := nil
end;
...

Merk at innenfor definisjonsområdet (eng: scope) til with vet kompilatoren at a og b refererer til underfeltene til record-pekeren peker_til_b og ikke til "record"-en b eller pekertypen a.

Lenke-, stakk- og køstrukturer kan skapes ved å inkludere en peker-egenskap (eng:field) (c) i "record"-en.

Eksempel på pascal kode[rediger | rediger kilde]

 
    program Alder;//Programmets navn
 
    uses//Indikerer at man skal liste opp biblioteker
        Crt;//Standard bibliotek for skriving til Console vindu
 
    var//Indikerer at det kommer noen variabler
      a: byte;//variabel
 
    begin
        writeln('Hvor gammel er du?');//skriver ut på skjermen "Hvor gammel er du?"
        readln(a);//Leser inn svaret inn i variabel a
 
        writeln;//Lager en ny linje i Console vinduet
 
        if a > 100 then//sjekker om variabel a er større enn 100
           write('Du er jammen gammel.')//Hvis den er det skriver den "Du er jammen gammel." på skjermen
        else//Hvis ikke
           write('Rene ungdommen.');//Skriver "Rene ungdommen." på skjermen
 
        readln;//Venter til brukeren trykker enter
    end.//avslutter programmet. Og frigjør variabler fra minnet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • www.freepascal.org Free Pascal er en kompilator skrevet i Pascal (kompilerer seg selv) for flere plattformer. Målet er å tilby en kraftig kompilator som kan kompilere gamle programmer og brukes til å utvikle nye. Den er distribuert under GNU GPL. Bortsett fra kompatibilitetsmoduser for Turbo Pascal, Delphi og Mac Pascal har den sine egne prosessuelle og objektorienterte moduser med støtte for utvidede egenskaper slik som operatoroverstyring.


datastubbDenne datarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.