Pergidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pergidae
Melaleuca Sawfly, Lophyrotoma zonalis
Melaleuca Sawfly, Lophyrotoma zonalis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pergidae
Norsk(e) navn: Pergidae
Hører til: Tenthredinoidea,
årevinger,
insekter
Antall arter: ca. 400 i verden,
ikke i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika, Australia
Delgrupper:

Pergidae er en delgruppe av Tenthredinoidea som hører til blant plantevepsene. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike planter. De voksne er predatore. Utviklingen tar normalt ett år. Litt forenklet sett fyller de den nisjen i Australia som er fylt av familien Tenthredinidae i resten av verden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Pergidae er kraftig bygde plantevepser, de er mellom 4 og 25 millimeter lange. Bakkroppen er noe mer avrundet (butt), enn hva som er vanlig hos andre grupper av plantevepser.

Det som skiller Pergidae-artene fra de andre familiegruppen av plantevepser er det noe reduserte årenettet i framvingene. Radial-cellen (R) har ingen trverribbe. Bakvingene mangler både median-cellen og analcellen. Anal-cellen i framvingene mangler hos mange av artene, men ikke hos riktig alle.

Antennene er trådformet og har fra 4 til 25 ledd. Generelt har hanner en mer kamformet antenne enn hunner. Noen av artene, som i delgruppen Perginae, har små kølleformede utvidelser, ytterst på antennene.

Larvene kan produsere kjemiske stoffer som gir beskyttelse mot mot å bli spist av eventuelle predatore.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hunnen legger eggene på næringsplanten, som for mange arter er planter i slekten eukalyptus (Eucalyptus). Hun skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larvene lever som plantespisere. Et unntak er noen få arter i Australia som minerer i blader av eukalyptus.

Pergidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Enkelte arter opptrer som skadedyr. I Australia regnes Perga dorsalis som et alvorlig skadedyr på eukalyptus.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De fleste artene finnes i Sør-Amerika og Australia. I Nord- og Mellom-Amerika er familien representert, men med et lavere artsantall. De mangler i Afrika, Asia og Europa.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Pergidae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene[1] til stilkvepsene.

Kilde og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]