Pen Dinas

Pendinas
Land		Storbritannia
Høyde o.h.		128 meter
Pendinas 52°24′06″N 4°04′57″V
Pen Dinas på Commons

Bygdeborgen fra jernalderen nordøst for Mynydd Gorddu Vindkraftspark med beiteområde for sauer rundt.

Pen Dinas er en høyde sør for Aberystwyth på kysten av Ceredigion i Wales hvor det ble reist en omfattende bygdeborg i jernalderen.

Navnet er mer korrekt «Dinas Maelor», noe som kan bli oversatt til norsk som «Maelors festning» eller «Maelors by». Tradisjonen viser til det som festningen til kjempen Maelor Gawr. Pen Dinas refererer strengt tatt til kun det høyeste punktet, «Pen y Dinas» eller «Toppen av festningen» (hvor et Wellington-monument står i dag). På den sørlige toppen er det også reist en gravhaug fra bronsealderen.

Tidsfaser

Bygdeborgen består egentlig av to adskilte festninger som ble bygget hver for seg i ulike tidsepoker og som senere ble kombinert i en større struktur. Den første festningen som ble bygget var på den nedre nordlige toppen. Den består av en ytre vollgrav og en indre festningsvoll av steinfyll. Opprinnelig hadde den vært omgitt av en palisade av tre. Hovedporten er på vestlige side og dannet av en stein som gir en åpningen i vollgraven og den indre vollen.

Etter at denne første festningen til slutt ble forlatt gikk det flere tiår før arbeidet begynte på et nytt festningsverk på topp som lå høyere opp i sør. Den andre festningen er bedre beskyttet av en brattere skråning på den vestlige siden. I sør og øst er store jordarbeider i terrasser blitt bygget møtt av leirskifer som igjen hadde blitt toppet med et pæleverk i form av en palisade. Inngangen gikk via en åpning i nord og sør. De er begge dannet i form av en smal passasje gjennom jordarbeidet og hadde også broer av tre for å krysse vollene. Den nordlige porten er buet mot venstre, antagelig som et forsvarsmiddel for å sinke angripere.

Til slutt ble den sørlige festningen også forlatt og det er bevis på at en del av strukturen i tre ved den nordlige porten ble brent. Dette kan ha vært en følge av fiendtlig angrep eller mangel på ressurser som førte til at festningen ble oppgitt. Imidlertid ble forsvarsverket i den sørlige festningen en tid senere ombygget i en annen struktur.

Festningens siste fase var ombyggingen av den nordlige seksjonen og konstruksjonen av festningsvoller som knyttet de to festningene sammen og således lukket inne hele fjelltoppen. Da romerne kom til området en gang rundt år 70 e.Kr. kan det ha ført til at festningen ble erobret eller at den hadde blitt forlatt før den tid. Det eneste bevis på spor fra den romerske tiden er et forråd av mynt preget av romerne fra tidlig på 300-tallet, muligens gitt til en helligdom ved høyden.

Pen Dinas er en av mange bygdeborger i området: bygdeborgen ved landsbyen Bow Street og festningen Hen Gaer ligger rundt 6,5 km lengre nord, Goginan rundt 10 km i øst og Llanilar rundt 6,5 km i sør. Imidlertid er det mange trekk ved denne festningen som er felles med bygdeborger i øst, i grensetraktene mellom England og Wales (Welsh Marches), og som er forskjellig fra en del andre walisiske bygdeborger. Dette kan bety at Pen Dinas ble bygget av mennesker som flyttet inn i dette området fra øst en gang rundt 300 f.Kr. (Stanford, 1972).

Arkeologiske funn fra Pen Dinas er sparsommelige. Den eneste arkeologiske utgravningen som hittil er gjort er de som ble ledet av professor Daryll Forde i årene mellom 1933 og 1937, hvor det ble funnet fragmenter av en keramisk skål av en type som er datert til rundt 100 f.Kr., og dessuten ble det funnet perlehalsbånd, vekter fra en vevstol, og fragmenter av korrodert jern og bronse.

Eksterne lenker

• Browne, David M.: «Pen Dinas Iron Age hillfort», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales (Publisert: 10. mai 2004)
• Stanford, S. C.: Welsh Border Hill-Forts, publisert i «The Iron Age in the Irish Sea Province» Arkivert 2. juni 2009 hos Wayback Machine. (PDF-fil); : C.B.A. Research Report 9 (1972), side 35