PDP-10

PDP-10 var den største og kraftigste prosessoren i Digital Equipment Corporations (DECs) PDP-serie med minimaskiner. Noen PDP-10-baserte systemer var såpass kraftige at de hadde mer til felles med IBMs mindre stormaskiner.

PDP-10 var en ord-basert prosessor med en ordlengde på 36 bits og var en videreutvikling fra forløperen PDP-6. Den første kommersielle innpakningen av PDP-10 var i form av systemet DECsystem-10 som kjørte operativsystemet TOPS-10 (først kalt MONITOR). En rekke brukere av PDP-10-baserte systemer var ikke videre fornøyd med TOPS-10 og valgte å lage sine egne operativsystemvarianter enten fra bunnen av eller som modifiserte versjoner av TOPS-10.

En av de mest vellykkede av disse var TENEX fra Bolt, Beranek & Newman (BBN). Dette operativsystemet ble tatt i bruk flere andre steder, og ble også kommersialisert og videreutviklet av DEC under navnet TOPS-20 (men av brukerne stort sett kalt TWENEX). Maskiner som kjørte TOPS-20 ble solgt under betegnelsen DECSYSTEM-20.

I Norge fantes det totalt fem PDP-10-prosessorer. Norges Handelshøyskole (NHH) hadde en DECSYSTEM-20, mens Universitetet i Oslo hadde en DECsystem-1099 (et to-CPUs SMP-system) og en DECSYSTEM-2065, som var betegnelsen på to en-CPUs DECSYSTEM-2060 satt sammen i et cluster med delt disk.

Etterhvert som prosessorteknologien utviklet seg på 70- og 80-tallet ble PDP-10 produsert i ulike modeller og med sterkt varierende fysiske dimensjoner og ytelse. Modellrekkefølgen var KA-10, KI-10, KL-10, KS-10.