Parlamentsvalget i Italia 1994

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Parlamentsvalget i Italia 1994 ble holdt den 27. og 28. april. Valget kom tidligere enn normalt som en følge av krisen i det italienske politiske systemet etter avsløringene av omfattende korrupsjon som en følge av operasjon rene hender. Disse avsløringene kom til å føre til at de fleste av de partiene som hadde dominert italienske regjeringer siden andre verdenskrig gikk i oppløsning og forsvant, noe som åpnet opp for nye partidannelser. Endringene som skulle finne sted har vært så omfattende at man har omtalt den følgende perioden som “den andre republikk”, i motsetning til den foregående perioden, som blir omtalt som “den første republikk” (til tross for at det ikke har funnet sted noen omfattende konstitusjonelle endringer).

Silvio Berlusconis høyreallianse Polo delle Libertà/Polo del Buon Governo fikk flertall i deputertkammeret og var nær på å få flertall også i senatet. Den første Berlusconi-regjeringen fikk tillitsvotum også i senatet takket være at fire senatorer fra Partito Popolare Italiano hoppet av og stemte for regjeringen, samt at tre var fraværende. Resultatet ble at regjeringen vant tillitsvotumet, med 159 for og 153 mot.

Den nye valgordningen[rediger | rediger kilde]

En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den eksisterende proporsjonale valgordningen. Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Disse endringene, som ble sett på som et forsøk på å ta et oppgjør med det gamle politiske systemet, bidro til de omfattende endringene i det partipolitiske landskapet, samt dannelsen av nye allianser.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Italias deputertkammer[rediger | rediger kilde]

Koalisjon Resultater
Flertallsvalg Forholdstallsvalg Totalt
Stemmer % Mandater Koalisjonsparti Mandater Mandater
Parti Stemmer % Mandater
  Polo delle Libertà,
Polo del Buon Governo
og andre på høyresiden[1]
18,200,270 47.3% 302 Forza Italia-CCD, liberalkonservativt/kristeligdemokratisk 8,138,781 21.0% 30 64 366
Alleanza Nazionale, nasjonalkonservativt 5,214,133 13.5% 23
Lega Nord, føderalistisk/regionalistisk 3,235,248 8.4% 11
Pannella List, libertarianistisk 1,359,283 3.5% -
  Alleanza dei Progressisti
og andre på venstre-siden[2]
12,722,157 33.0% 164 Partito Democratico della Sinistra, demokratisk sosialistisk 7,881,646 20.4% 38 49 213
Rifondazione Comunista 2,343,946 6.1% 11
Federazione dei Verdi, grønn ideologi/pasifisme/antiglobalisering 1,047,268 2.7% -
Partito Socialista Italiano 849,429 2.2% -
La Rete, kristne venstre/sosialliberalt 719,841 1.9% -
Alleanza Democratica, sosialliberalt 456,114 1.2% -
  Patto per l'Italia 6,019,038 15.6 4 Partito Popolare Italiano, kristeligdemokratisk 4,287,172 11.1% 29 42 46
Patto Segni, liberalisme/sentrisme 1,811,814 4.7% 13
  Partito Socialista Democratico Italiano[3] 219,819 0.6% - Partito Socialista Democratico Italiano 179,495 0.5% - - -
  Südtiroler Volkspartei, 187,997 0.5% 3 Südtiroler Volkspartei regionalistisk og kristeligdemokratisk 231,842 0.6% - - 3
  Partito Sardo d'Azione 82,258 0.2% - - - - - - -
  Partito Autonomista Trentino Tirolese 58,962 0.2% - - - - - - -
  Lega d'Azione Meridionale 53,131 0.1% 1 Lega d'Azione Meridionale 59,873 0.2% - - 1
  Union Valdôtaine 43,700 0.1% 1 - - - - - 1
  Andre 916,826 2.4% - Andre 903,804 2.3% - - -

Italias senat[rediger | rediger kilde]

Koalisjon Resultater
Flertallsvalg Forholdstallsvalg Totalt
Stemmer % Mandater Mandater Mandater
  Polo delle Libertà[4] 6,570,468 19.9% 74 8 82
  Polo del Buon Governo[5] 4,544,573 13.7% 54 10 64
  Alleanza Nazionale[6] 2,077,934 6.3% - 8 8
  Pannella List[7] 767,765 2.3% - 1 1
  Forza Italia-CCD[8] 149,965 0.5% - 1 1
  Totalt høyresiden 14,110,705 42.7% 128 28 156
  Alleanza dei Progressisti 10,881,320 32.9% 96 26 122
  Partito Socialista Italiano[9] 103,490 0.3% - - -
  Magris List[10] 61,400 0.2% 1 - 1
  La Rete[11] 12,560 0.0% - - -
  Totalt venstresiden 11,058,770 33.4% 97 26 123
  Patto per l'Italia 5,519,090 16.7% 3 28 31
  Partito Pensionati 250,637 0.8% - - -
  Lega per l'autonomia Alleanza Lombarda 246,046 0.8% 1 - 1
  Südtiroler Volkspartei 217,137 0.7% 3 - 3
  Union Valdôtaine 27,493 0.1% 1 - 1
  Andre 1,644,671 5.0% - - -

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Polo delle Libertà stilte til valg i Nord-Italia og Toscana (8,735,506 stemmer), Polo del Buon Governo stilte i Marche, Umbria, Lazio, Sør-Italia, med Sicilia, Sardinia og småøyene (6,412,044 stemmer), Alleanza Nazionale stilte alene i Nord-Italia, Toscana, Marche, Abruzzo og deler av Campania (2,566,848 stemmer), Centro Cristiano Democratico stilte alene i Molise (10,772 stemmer), Pannella List stilte alene i Piemonte, Lombardia, Friuli-Venezia Giulia, Liguria, Emilia-Romagna, Toscana, Lazio, Campania, Puglia, deler av Sicilia og Sardinia (475,100 stemmer).
  2. ^ Alleanza dei Progressisti stilte til valg i hele Italia (12,632,680 stemmer), men Partito Socialista Italiano stilte alene på Sicilia (71,857 stemmer) og La Rete stilte alene på Sardinia (17,620 stemmer).
  3. ^ Noen av kandidatene til Partito Socialista Democratico Italiano stilte sammen med Patto per l'Italia.
  4. ^ Polo delle Libertà stilte til valg i Nord-Italia og Toscana.
  5. ^ Polo del Buon Governo stilte til valg i Marche, Umbria, Lazio, Sør-Italia, med Sicilia, Sardinia og småøyene.
  6. ^ Alleanza Nazionale stilte kandidater i Nord-Italia, Toscana, Marche, Umbria og Abruzzo, mens de i resten av landet var en del av Polo del Buon Governo.
  7. ^ Pannella List stilte til valg i Piemonte, Lombardia, Friuli-Venezia Giulia, Emilia-Romagna, Toscana, Lazio og Puglia.
  8. ^ Forza Italia-CCD stilte kandidater i Abruzzo, mens de i resten av landet var en del av Polo delle Libertà eller Polo del Buon Governo.
  9. ^ Partito Socialista Italiano stilte kandidater på Sicilia, mens de i resten av landet var en del av Alleanza dei Progressisti.
  10. ^ Magris List stilte kun i distriktet Trieste.
  11. ^ La Rete stilte kandidater på Sardinia, mens de i resten av landet var en del av Alleanza dei Progressisti.