Parlamentsvalget i Italia 1992

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Parlamentsvalget i Italia 1992 fant sted den 5. april 1992.

Valget i 1992 var det første som fant sted etter at Partito Comunista Italiano (PCI) oppløste seg selv og dannet Partito Democratico della Sinistra (PDS), i den hensikt å nærme seg europeisk sosialisme. En minoritet ønsket ikke å forkaste den kommunistiske ideologien og dannet Rifondazione Comunista (PRC). Sammenlagt fikk de to partiene imidlertid 4% mindre enn det allerede svekkede PCI hadde fått valget i 1987.

Et annet trekk ved valget var den sterke framgangen for Lega Nord, et parti dannet som en føderasjon av flere mindre regionale partier, der Lega Lombarda og Liga Veneta var de viktigste. Valget i 1992 var den første bekreftelsen på at Lega Nord var en maktfaktor en måtte regne med. Mens Lega Nord var en reaksjon mot korrupsjonen, var La Rete en reaksjon mot den organiserte kriminalitetens innflytelse i politikken. 1992-valget førte til den største endringen i det partipolitiske landskapet siden den andre verdenskrig. De tradisjonelle partiene og opposisjonen på venstresiden mistet sammenlagt 10,8 % av velgerne. De tre største partiene gikk tilbake fra samlet 75,2 % av stemmene i 1987 til 59,4 % i 1992. Endringene som fant sted ved valget i 1992 skulle imidlertid vise seg å være små sammenlignet med de endringene som skulle finne sted ved valget i 1994. Som et resultat av operasjon rene hender ble det avslørt omfattende korrupsjon. Disse avsløringene kom til å føre til at de fleste av de partiene som hadde dominert italienske regjeringer siden andre verdenskrig gikk i oppløsning og forsvant, noe som åpnet opp for nye partidannelser. Endringene som skulle finne sted har vært så omfattende at man har omtalt den følgende perioden som “den andre republikk”, i motsetning til den foregående perioden, som blir omtalt som “den første republikk” (til tross for at det ikke har funnet sted noen omfattende konstitusjonelle endringer).

Resultater[rediger | rediger kilde]

Italias deputertkammer[rediger | rediger kilde]

Parti Stemmer Stemmer i % Mandater
Democrazia Cristiana (DC) 11.640.265 29,66 206
Partito Democratico della Sinistra (PDS) 6.321.084 16,11 107
Partito Socialista Italiano (PSI) 5.343.930 13,62 92
Lega Nord (LN) 3.396.012 8,65 55
Partito della Rifondazione Comunista (PRC) 2.204.641 5,62 35
Movimento Sociale Italiano – Destra Nazionale (MSI-DN) 2.107.037 5,37 34
Partito Repubblicano Italiano (PRI) 1.722.465 4,39 27
Partito Liberale Italiano (PLI) 1.121.264 2,86 17
Federazione dei Verdi 1.093.995 2,79 16
Partito Socialista Democratico Italiano (PSDI) 1.064.647 2,71 16
La Rete 730.171 1,86 12
Lista Pannella 485.694 1,24 7
Sì Referendum 320.061 0,82 0
Südtiroler Volkspartei (SVP) 198.447 0,51 3
Federalismo – Pensionati Uomini Vivi 154.621 0,39 1
Lega Autonomia Veneta 152.301 0,39 1
Vallée d'Aoste 41.404 0,11 1
andre 949.236 2,92 0
Totalt 39.247.275 100,00 630

Italias senat[rediger | rediger kilde]

Parti Stemmer Stemmer i % Mandater
Democrazia Cristiana (DC) 9.074.096 27,30 107
Partito Democratico della Sinistra (PDS) 5.663.976 17,04 64
Partito Socialista Italiano (PSI) 4.513.354 13,58 49
Lega Nord (LN) 2.721.857 8,19 25
Partito della Rifondazione Comunista (PRC) 2.164.173 6,51 20
Movimento Sociale Italiano – Destra Nazionale (MSI-DN) 2.170.134 6,53 16
Partito Repubblicano Italiano (PRI) 1.562.139 4,70 10
Federazione dei Verdi 1.022.558 3,08 4
Partito Liberale Italiano (PLI) 937.709 2,82 4
Partito Socialista Democratico Italiano (PSDI) 852.767 2,57 3
Sì Referendum 332.318 1,00 0
La Rete 239.874 0,72 3
Federalismo – Pensionati Uomini Vivi 174.369 0,52 1
Südtiroler Volkspartei (SVP) 168.153 0,51 3
Lista per la Calabria 144.255 0,43 2
Lega Autonomia Veneta 137.994 0,42 1
Lega Alpina Lumbarda 119.124 0,36 1
Lista per il Molise 48.597 0,15 1
Vallée d'Aoste 34.150 0,10 1
andre 1.160.378 3,49 0
Totalt 33.241.975 100,00 315