Parlamentsvalget i Italia 1996

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Parlamentsvalget i Italia 1996 ble avholdt den 21. april etter at Lamberto Dinis teknokratiske regjering mistet sin parlamentariske basis. Romano Prodi og hans sentrum-venstre-allianse L'Ulivo («Oliventreet») overtok regjeringsmakten, i det de fikk en knapp seier over Silvio Berlusconi og høyrealliansen Polo delle Libertà.

Lega Nord under ledelse av Umberto Bossi stilte, i motsetning til ved valget i 1994, lister alene, etter å ha forlatt den første Berlusconi-regjeringen i 1994, noe som hadde ført til en regjeringskrise og som hadde tvunget president Oscar Luigi Scalfaro til å utnevne Dinis teknokratiske regjering, som igjen mistet flertallet i parlamentet i 1995, noe som medførte at presidentene måtte oppløse parlamentet. Foran valget inngikk Rifondazione Comunista under ledelse av Fausto Bertinotti en avtale med L'Ulivo om at de skulle stille sine egne kandidater, med støtte fra Prodis koalisjon, primært der de uansett sto sterkt, i bytte mot at de støttet L'Ulivos kandidater i andre valgkretser, samt sikre ekstern støtte for Prodis regjering.

Valgordningen[rediger | rediger kilde]

En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den proporsjonale valgordningen som landet hadde hatt til da Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Denne valgordningen bidro, sammen med avsløringene av omfattende korrupsjon, til omfattende endringene i det partipolitiske landskapet etter valget i 1994.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Italias deputertkammer[rediger | rediger kilde]

Koalisjon Resultater
Flertallsvalg Forholdstallsvalg Totalt
Stemmer % Mandater Koalisjonsparti Mandater Mandater
Parti Stemmer % Mandater
  L'Ulivo 15,758,981 45.4% 247 Partito Democratico della Sinistra, demokratisk sosialisme 7,894,118 21.1% 26 38 285
PPI-SVP-PRI-UD-Prodi, kristeligdemokratisk/sosialliberalt 2,554,072 6.8% 4
Lista Dini (RI-SI-Patto) sosialliberalt, sosialdemokratisk, kristeligdemokratisk, sentrumsorientert 1,627,380 4.3% 8
Federazione dei Verdi grønn ideologi/pasifisme/antiglobalisering 938,665 2.5% -
  Polo delle Libertà 15,027,030 43.2% 169 Forza Italia, liberalkonservativisme 7,712,149 20.6% 37 77 246
Alleanza Nazionale, nasjonalkonservativisme 5,870,491 15.7% 28
CCD-CDU, kristeligdemokratisk 2,189,563 5.8% 12
  Lega Nord 4,038,239 10.8% 39 Lega Nord, føderalisme 3,776,354 10.1% 20 20 59
  Rifondazione Comunista
stilte liste som Alleanza dei Progressisti
1,000,501 2.7% 15 Rifondazione Comunista 3,213,748 8.6% 20 20 35
  Südtiroler Volkspartei 156,708 1.0% 3 - - - - - 3
  Union Valdôtaine 37,431 0.1% 1 - - - - - 1
  Lega d'Azione Meridionale 82,373 0.2% 1 Lega d'Azione Meridionale 72,062 0.2% - - 1
  Lista Pannella-Sgarbi 69,406 0.2% - Lista Pannella-Sgarbi, libertariansk 702,988 1.9% - - -
  Fiamma Tricolore 624,558 1.7% - Fiamma Tricolore, nyfascisme 339,351 0.9% - - -
  Sardigna Natzione Indipendentzia 42,245 0.1% - Sardigna Natzione Indipendentzia, separatisme 23,355 0.1% - - -
  Andre 502,463 1.3% - - 570,102 1.3% - - -

Italias senat[rediger | rediger kilde]

Koalisjon Resultater
Flertallsvalg Forholdstallsvalg Totalt
Stemmer % Mandater Mandater Mandater
  L'Ulivo 13,444,977 41.2% 134 23 157
  Polo delle Libertà 12,185,020 37.3% 67 49 116
  Lega Nord 3,394,733 10.4% 18 9 27
  Rifondazione Comunista
stilte liste som Alleanza dei Progressisti
940,655 2.9% 10 - 10
  Südtiroler Volkspartei 178,425 0.5% 2 - 2
  Fiamma Tricolore 747,487 2.3% - 1 1
  Lista Pannella-Sgarbi 509,826 1.6% - 1 1
  Union Valdôtaine 29,538 0.1% 1 - 1
  Andre 1,193,923 3.7% - - -