Parlamentsvalget i Italia 2006
Parlamentsvalget i Italia 2006 ble avholdt den 9. og 10. april. Silvio Berlusconi, som hadde vært statsminister siden valget i 2001 og som ledet sentrum-høyre-alliansen Casa delle Libertà led et knapt nederlag overfor sentrum-venstre-alliansen l'Unione under ledelse av Romano Prodi.
Alliansene[rediger | rediger kilde]
Casa delle Libertà[rediger | rediger kilde]
Casa delle Libertà var den regjerende koalisjonen, ledet av Silvio Berlusconi. Alliansen besto hovedsakelig av de samme grupperingene som ved det foregående valget
- Forza Italia, personlighetsdrevet parti, ledet av Berlusconi.
- Alleanza Nazionale, et nasjonalkonservativt parti, ledet av Gianfranco Fini, med røtter i det nyfascistiske Movimento Sociale Italiano.
- Unione dei Democratici Cristiani e di Centro, kristeligdemokratisk parti, offisielt ledet av Lorenzo Cesa, men med Pier Ferdinando Casini som mest framtredende medlem.
- Lega Nord-Movimento per l'Autonomia, fellesliste for Lega Nord, norditaliensk føderalistisk/regionalistisk høyreparti under ledelse av Umberto Bossi, og Movimento per l'Autonomia, et søritaliensk, autonomiorientert parti, ledet av Raffaele Lombardo.
- Nuova DC-NPSI, fellesliste for Democrazia Cristiana per le Autonomie (ofte kjent som Nuova DC, ‘’Nye DC’’), ledet av Gianfranco Rotondi, og Nuovo Partito Socialista Italiano (NPSI), ledet av Gianni De Michelis.
- Alternativa Sociale, føderasjon av høyreekstreme og fascistiske grupperinger, ledet av Alessandra Mussolini, barnebarn av Benito Mussolini.
- Fiamma Tricolore, lite nyfascistisk parti, ledet av Luca Romagnoli.
- Riformatori Liberali, liten libertariansk bevegelse, oppsto som et resultat av en splittelse i Radicali Italiani. Partileder er Benedetto Della Vedova. Partiet er nært knyttet til Forza Italia.
- No Euro, lite euroskeptisk parti, ledet av Renzo Rabellino.
L'Unione[rediger | rediger kilde]
Sentrum-venstre stilte foran 2006-valget under alliansenavnet L'Unione, ledet av tidligere statsminister Romano Prodi, som tidligere hadde slått Berlusconi ved parlamentsvalget i 1996.
Alliansen besto av følgende grupperinger:
- L'Ulivo, konføderasjon av tre nasjonale partier: Democratici di Sinistra, det største sosialdemokratiske partiet i Italia, ledet av Piero Fassino, sentrumspartiet Democrazia è Libertà - La Margherita, ledet av Francesco Rutelli og Movimento Repubblicani Europei, et mindre, liberalt sentrumsparti, ledet av Luciana Sbarbati. Koalisjonen stilte kun i lister ved valget til nytt deputertkammer, mens de enkelte partiene stilte egne lister til senatsvalget.
- Rifondazione Comunista, eurokommunistisk parti ledet av Fausto Bertinotti. Dette partiet hadde ved valget i 2001 nektet å slute seg til sentrum-venstre-alliansen, noe som bidro til nederlaget og høyresidens seier.
- Rosa nel Pugno, liberal, sosialdemokratisk, sekulær og sentrumsradikal bevegelse bestående av Enrico Bosellis Socialisti Democratici Italiani og Daniele Capezzones Radicali Italiani.
- Partito dei Comunisti Italiani, eurokommunistisk parti ledet av Oliviero Diliberto.
- Federazione dei Verdi, grønt parti, ledet av Alfonso Pecoraro Scanio.
- Italia dei Valori, anti-korrupsjonsparti, ledet av Antonio di Pietro, dommeren som spilte en ledende rolle under Mani pulite-etterforskningene tidlig på 1990-tallet.
- Popolari UDEUR, lite italiensk kristeligdemokratisk politisk parti, ledet av Clemente Mastella.
- I Socialisti Italiani, lite italiensk parti, dannet som resultat av en splittelse i Nuovo Partito Socialista Italiano.
- Partito Pensionati, lite pensjonistparti, ledet av Carlo Fatuzzo. Partiet var en del av Casa delle Libertà ved parlamentsvalget i 2001.
Valgordningen[rediger | rediger kilde]
Fra og med valget i 1994 til og med valget i 2001 hadde Italia en valgordning som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg. Tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg og en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning.
En ny valgordning[rediger | rediger kilde]
Et forslag om en valgordning kun basert på forholdstallsvalg ble lagt fram for deputertkammeret den 13. september 2005, kun sju måneder før 2006-valget. Denne reformen, som ble fremmet etter krav fra Unione dei Democratici Cristiani e di Centro, gikk inn for en sperregrense på fire prosent før et parti kunne få et mandat og en flertallsbonus på (minst) 340 mandater for den seirende koalisjonen. Det nye forslaget ble godtatt av parlamentet. Avgjørelsen fra folkeavstemningen i 1993, som førte til at man gikk bort fra forholdstallsvalg, ble dermed satt til side.
Det ble i etterkant hevdet at den nye valgloven ville sikre Casa delle Libertà en seier, selv om de kun fikk 45 % av stemmene, da l'Unione inkluderte flere mindre partier med mindre enn fire prosent av stemmene. En slik seier kunne imidlertid unngås ved at de mindre partiene stilte en felles liste.
Opposisjonen omtalte lovforslaget som et forsøk på "statskupp" og "totalt uaksptabelt". Berlusconi hadde tidligere vært en sterk tilhenger av ordningen med flertallsvalg, men etter at venstresiden vant valget i 1996, endret han mening.
Til slutt ble en ny valglov, men nå med en sperregrense på 2 prosent, vedtatt.
Resultater[rediger | rediger kilde]
Italias deputertkammer[rediger | rediger kilde]
| Koalisjoner | Stemmer | % | Mandater | Partier innen koalisjonen | Stemmer | % | Mandater |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| L’Unione | 19,036,986 | 49.80 | 348[1] | L’Ulivo | 11,928,362 | 31.20 | 220 |
| Rifondazione Comunista | 2,229,604 | 5.83 | 41 | ||||
| Rosa nel Pugno | 991,049 | 2.59 | 18 | ||||
| Partito dei Comunisti Italiani | 884,912 | 2.31 | 16 | ||||
| Italia dei Valori | 877,159 | 2.29 | 16 | ||||
| utenlands: 1 | |||||||
| Federazione dei Verdi | 783,944 | 2.05 | 15 | ||||
| Popolari UDEUR | 534,553 | 1.40 | 10 | ||||
| Partito Pensionati | 335,118 | 0.88 | 0 | ||||
| Südtiroler Volkspartei | 182,703 | 0.48 | 4 | ||||
| I Socialisti | 115,105 | 0.30 | 0 | ||||
| Lista Consumatori | 73,720 | 0.19 | 0 | ||||
| Lega per l'Autonomia Alleanza Lombarda | 44,580 | 0.12 | 0 | ||||
| Autonomie Liberté Démocratie | 34,167 | 0.09 | 1 | ||||
| Liga Fronte Veneto | 22,010 | 0.06 | 0 | ||||
| L’Unione | utenlands: 6 | ||||||
| Casa delle Libertà | 18,995,697 | 49.69 | 281 | Forza Italia | 9,045,384 | 23.66 | 137 |
| utenlands: 3 | |||||||
| Alleanza Nazionale | 4,706,654 | 12.31 | 71 | ||||
| Unione dei Democratici Cristiani e dei Democratici di Centro | 2,582,233 | 6.75 | 39 | ||||
| Lega Nord-Movimento per l’Autonomia | 1,749,632 | 4.58 | 26 | ||||
| Nuova DC-NPSI | 285,744 | 0.75 | 4 | ||||
| Alternativa Sociale | 256,997 | 0.67 | 0 | ||||
| Fiamma Tricolore | 231,743 | 0.61 | 0 | ||||
| No Euro | 58,757 | 0.15 | 0 | ||||
| Pensionati Uniti | 28,317 | 0.07 | 0 | ||||
| Ambienta-Lista-Ecologisti Democratici | 17,574 | 0.05 | 0 | ||||
| Forza Italia-Alleanza Nazionale | 13,372 | 0.03 | 0 | ||||
| Partito Liberale Italiano | 12,334 | 0.03 | 0 | ||||
| S.O.S. Italia | 6,956 | 0.02 | 0 | ||||
| Per l'Italia nel Mondo con Tremaglia | utenlands: 1 | ||||||
| Andre partier | 1 | Associazioni Italiane in Sud America | utenlands: 1 | ||||
| Progetto Nordest | 92,079 | 0.24 | 0 | ||||
| Alle andre partier | 105,302 | 0.28 | 0 | ||||
| Totalt | 630 | 630 |
Italias senat[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Inkluderer bonusmandater allokert til den største koalisjonen i henhold til det nye valgsystemet.
- ^ a b c Stilte kun i Trentino-Syd-Tirol
- ^ a b Stilte kun i Lombardia
- ^ Stilte kun i Molise
- ^ a b c Stilte kun i Aostadalen
- ^ Stilte kun i utlandet og i Trentino-Alto Adige
- ^ a b Stilte kun i Veneto
- ^ a b c Stilte kun på Sicilia
- ^ Stilte kun i utlandet
- ^ Stilte kun i Campania
