Otto Sperling d.y.
| Otto Sperling d.y. | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. jan. 1634[1][2] Oslo | ||
| Død | 18. mars 1715[1][2] (81 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, skrankeadvokat | ||
| Far | Otto Sperling d.e. | ||
| Medlem av | Royal Society (1700–) | ||
Otto Sperling d.y. (født 3. januar 1634 i Christiania, død 18. mars 1715) var en tysk historiker.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av legen Otto Sperling d.e. og flyttet som lite barn til Danmark, hvor han var elev ved gymnaset i Bordesholm. I 1652 ble han student ved Universitetet i Helmstedt. Her bodde han hos den berømte juristen Hermann Conring. I 1655 var han i Pommern som huslærer hos den svenske generalen Carl Gustaf Wrangel, og etter dennes død i 1658 dro han på en studiereise til Nederland, Frankrike og England. Fra 1662 var han lærer i Hamburg.
I mellomtiden var faren satt i fengsel av Fredrik III. I 1670 dro han til København for å forsøke å få ham løslatt, uten å lykkes. Han oppholdt seg tre år i København, hvor han fikk tillatelse til å besøke møte sin far. I 1673 vendte han tilbake til Hamburg og livnærte seg som sakfører, etter å ha fått den juridiske doktorgraden ved Universitetet i Kiel. I 1681 reiste han igjen til utlandet som hovmester for noen unge adelsmenn. I Paris ble han ansatt for å ordne Colberts bibliotek. Denne stillingen innbragte ham en årlig inntekt på 200 riksdaler helt til Colberts død i 1683.
Tilbake i Hamburg fortsatte han som sakfører, helt til han kom opp i vanskeligheter og måtte gå i dansk tjeneste som assessor i overapellasjonsretten i herskapet Pinneberg. I 1690 dro han til København, hvor han fikk i oppdrag å skrive en historisk oversikt over oldenburgernes medaljer og minnemynter. Året etter ble han ansatt som professor ved Ridderakademiet i København, men han ble avskjediget fra denne stillingen i 1697 etter overhoffmester Marcus Gjøes ønske.
Resten av livet levde han i kummerlige kår, selv om han etter Fredrik IVs tronbestigelse i 1704 ble gjeninnsatt som professor ved Ridderakademiet. Etter akademiets nedleggelse i 1710 måtte han selge sitt 8000 bind store bibliotek på auksjon. De siste to årene av sitt liv bodde han i huset hos Christian Reitzer.
Virke[rediger | rediger kilde]
Sperling var en polyhistor, men særlig interesserte han seg for historie. Som 60-årig bestemte han seg for å lære islandsk, siden han forsto at mye historisk stoff var å finne hos de gamle islandske forfatterne. Han utga ikke mange skrifter i trykken, men etterlot seg et stort materiale i håndskrift, som endte opp i Det Kongelige Bibliotek. Blant dette er en historie over Hamburg i 18 bind og 17 bind om nordiske oldsaker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 3184, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Otto Sperling, Dansk Biografisk Leksikon-ID Otto_Sperling_-_historiker[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- G. L. Wad: «Sperling, Otto», i Dansk biografisk Lexikon