Oskar Omdal
| Oskar Omdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1895[1] Kristiansand | ||
| Død | 25. des. 1927 (32 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, mekaniker, offiser, polfarer, filmregissør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
_cropped_Feuct_Omdal_Riiser-Larsen_Dietrichson_Amundsen_1925.jpg)
Oskar Omdal (født 11. oktober 1895 i Kristiansand, død 23. desember 1927) var en norsk flyger i Marinens flyvåpen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Omdal ble utdannet ved Marinens flyvåpen i 1919 og ble løytnant tre år senere.
Sommeren 1921 ble Omdal engasjert som flyver til Roald Amundsens planlagte nordpolsflyging i forbindelse med «Maud»-ekspedisjonen. Amundsen kjøpte et fly av typen Junkers F13, den første flytypen som i sin helhet var laget av duraluminium. Amundsen og Omdal skulle fly flyet fra New York mot vestkysten, da de på dette tidspunkt hadde sin base i Seattle. De kom ikke lenger enn til byen Marion i Franklin county i Pennsylvania der de nødlandet. Flyet ble totalvrak, og Amundsen kjøpte et nytt fly, denne gang ble det sendt med jernbane.[2] I mai 1923 fløy Amundsen og Omdal en prøvetur fra Wainwright i Alaska. Understellet brakk under landing og kunne ikke repareres.[3][4]
I 1925 var Omdal med som mekaniker på Roald Amundsens flyferd til Nordpolen. Den 21. mai 1925 startet de med to flybåter fra Ny-Ålesund. På «N 25» var Hjalmar Riiser-Larsen flyger, Roald Amundsen navigatør, og Karl Feucht mekaniker. På «N 24» var Leif Ragnar Dietrichson flyger, Lincoln Ellsworth navigatør og Oskar Omdal mekaniker. De landet på 87° 44' nord og hadde store vanskeligheter med å komme i lufta igjen. «N 24» var skadet og måtte etterlates. Da de tre fra «N 24» skulle ta seg bort til «N 25», gikk Omdal og Dietrichson gjennom isen og holdt på å drukne. Takket være at alle hadde på seg redningsvesten Tethys, at de hadde blåst dem delvis opp og at Ellsworth ikke havnet i vannet, klarte han å hjelpe de to opp på isen igjen slik at de kunne gjenforenes med besetningen på «N 25».[5] Først 15. juni hadde de fått laget en provisorisk startbane på 500 meter på isen der de maktet å ta av med «N 25» med alle seks om bord.[6] De landet samme dag i Brennevinsfjorden på Nordaustlandet.[7] Selfangstskuta «Sjøliv» fra Balsfjord var i området og reddet Amundsen og hans menn tilbake til Ny-Ålesund.[8]
Omdal var en av fire mekanikere på luftskipet «Norge» på ferden over Nordpolen i mai 1926 og hadde ansvar for én av motorene.[9]
Omdal omkom sammen med Frances Wilson Grayson og Brice Goldsborough som hadde hyret Omdal for en atlanterhavsflyvning fra Rooseveldt Field i New York til Harbor Grace i Newfoundland, hvor de skulle forberede en krysning av Atlanterhavet.[10]
Oscar Omdals gate i Stavanger og Oscar Omdals terrasse på Hamresanden i Kristiansand er oppkalt etter ham.[11][12]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 17157934t[Hentet fra Wikidata]
- ^ Amundsen 1925, s. 15.
- ^ Amundsen 1925, s. 16.
- ^ Eventyreren som forsvant Podcastepisode om Oskar Omdal, Polarpionerene, Avtrykk.no, 28.05.2021
- ^ Amundsen 1925, s. 62, 193.
- ^ Per Kristian Johansenog Sjur Sætre (1. mars 2007). «Roald Amundsens mislykkede polferd». NRK Norgesglasset. Besøkt 17. februar 2008.
- ^ Tim Greve (1975). Svalbard – Norge i Nordishavet. Grøndahl & Søn Forlag A/S. s. 28. ISBN 82-504-0107-7.
- ^ Thor B. Arlov (2003). Svalbards historie (2. reviderte utgave utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 429. ISBN 82-519-1851-0.
- ^ Tor Bomann-Larsen (1998). Roald Amundsen : En biografi. Cappelen. s. 448. ISBN 8202176476.
- ^ Polarhelten som forsvant, www.kubenarendal.no, 07.01.2020
- ^ «Oscar Omdals gate». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 28. oktober 2022.
- ^ «Oscar Omdals terrasse». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 28. oktober 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Roald Amundsen. Gjennem luften til 88° nord. Gyldendal.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Oskar Omdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Podcastepisode om Oskar Omdal