«Maud»
 «Maud» 7. mars 1918. Foto: Anders Beer Wilse | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Andre navn | 1925–1930: «Baymaud» | ||
| Skipstype | Polarskip | ||
| Bygget | 1917 | ||
| Flaggstat | 1917–1925:  1925–1930:  | ||
| Rederi | 1917–1925: Roald Amundsen 1925–1930: Hudson's Bay Company | ||
| Status | Forliste i 1930, skroget hevet i 2016 | ||
| Kjølstrekking | 1916 | ||
| Sjøsatt | 7. juni 1917 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 120 fot | ||
| Bredde | 40 fot | ||
| Dypgående | 16,9 fot | ||
| Hovedmaskin | Bolinder semidiesel | ||
| Ytelse | 240 hk | ||
| Tonnasje | 292 brt | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«Maud» er Roald Amundsens båt bygget for hans andre ekspedisjon til Arktis. «Maud» ble bygget hos båtbygger Chr. Jensen i Vollen i Asker. Den var konstruert og ble bygget spesielt for Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen. «Maud» sank i 1930 og ble hevet i 2016.
Polarskute
[rediger | rediger kilde]Båten ble sjøsatt i juni 1917 og døpt av Amundsen selv, ved at han knuste en isklump mot skutesiden:
Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå skal du få føle litt av ditt rette element. For isen er du bygget, og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave. Med vår dronnings tillatelse døper jeg deg «Maud».[1]
Mens de to andre polarskutene, «Gjøa» og «Fram», ble godt bevart for ettertiden i det historiske, maritime miljøet på Bygdøy, fikk «Maud» en annen og langt mindre glamorøs skjebne. Etter gjennomseiling av Nordøstpassasjen som forløp med atskillige hindre og varte fra 1918 til 1920, og en påfølgende ekspedisjon der skipet drev i isen i tre år øst for Nysibirøyene, endte «Maud» i Nome i Alaska i august 1925 der hun ble solgt for Amundsens konkursbo. Kjøper var Hudson's Bay Company, som gav den nytt navn «Baymaud» og brukte skuta til transport langs nordvestkysten av USA og Canada. Etter en tid ble hun redusert til radiostasjon og varelager. Hun endte som vrak på en strandkant i Cambridge Bay på sydsiden av Victoria Island nord i Canada. Hun ble liggende på sjøbunnen der hun sank i 1930, og var et interessant objekt for dykkere som drev med marin arkeologi.
«Maud» til Vollen i Asker
[rediger | rediger kilde]I 1990 kjøpte Asker kommune båten fra HBC for én dollar. Det ble anslått at det ville koste 230 millioner kroner å sette vraket istand og få det transportert til Norge.[2]
Maud Returns Home er et prosjekt satt igang av eiendomsfirmaet Tandberg Eiendom AS for å hente «Maud» hjem til Vollen og Norge, etter 80 år på havets bunn i Nordvestpassasjen ved Iqaluktuutiaq, Canada. Det ble 13. april 2011 kjent at Tandberg Eiendom AS, som rett før hadde kjøpt handelsstedet Vollen i Asker, ville hente «Maud» tilbake til Vollen.[3] Tandberg Eiendom AS overtok eieransvaret av «Maud» fra Asker kommune april 2011.[4] Målet er å bygge et Maudmuseum som skal presentere båten og dens ekspedisjonshistorie i tiden mellom 1918 og 1925. Maud Returns Home ble planlagt med ekspedisjonsstart våren 2012 fra Vollen, hvor selve bergingen av «Maud» skulle skje i løpet av to sommermåneder da isen trekker seg tilbake. Hjemreisen var planlagt i to etapper med overvintring på Grønland og endelig ankomst til Vollen våren 2013.[5]
Sommeren 2016 ble skroget hevet i Cambridge Bay. Planen var den gang å slepe skipet til Norge via den russiske Nordøstpassasjen, på lekteren «Jensen» når isen hadde gått i august 2017. Ekspedisjonen fikk ikke tillatelse, og ville i stedet gå via Nordvestpassasjen og Grønland. Etter overvintring der var planen å komme til Vardø 18. juli 2018, på dagen hundre år etter at «Maud» la ut på ekspedisjonen.[6] Slepet fra Cambridge Bay begynte 1. september 2017 da isforholdene var gunstige.[7]
Slepet overvintret ved Aasiaat på vestsiden av Grønland. Vraket ble slept over Atlanterhavet sommeren 2018. Tiden strakk ikke til for det planlagte anløpet i Vardø, og «Maud» kom til Bergen som første norske havn.[8] Deretter anløp hun Arendal, før siste strekk mot Vollen i Asker, der hun ankom 18. august 2018.
19. august 2018 ankom hun for første og siste gang på besøk til Uranienborg (museum) på Svartskog før hun fortsatte til Tofte i Hurum der hun ligger i påvente av bygging av et «Maud»-hus i Vollen.[9] På sydspissen av Hurumlandet ligger hun i Sagenehavna, i påvente av en mer permanent løsning som ikke er bestemt.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arnesen, Odd, Roald Amundsen som han var - Oslo (1929)
- ^ http://explorenorth.com/library/weekly/aa082799.htm
- ^ http://www.budstikka.no/nyheter/henter-polarskuta-maud-hjem-til-vollen-1.6169574
- ^ http://www.maudreturnshome.no/planning-process/transfer-of-maud-ownership/
- ^ «Polarskipet Maud» Kort beskrivelse av polarskipet og byggeprosessen, av båtbygger Chr. Jensens.
- ^ «Polarskuta «Maud» vender heim». NRK (på norsk). 9. august 2017. Besøkt 2. september 2017.
- ^ «Spent før «Maud»-slep gjennom isen mot Grønland». NRK (på norsk). 1. september 2017. Besøkt 2. september 2017.
- ^ Molde, Eivind (5. august 2018). «Polarskuta «Maud» tilbake i Norge etter 100 år». NRK. Besøkt 6. august 2018.
- ^ «Nå er polarskuta «Maud» hjemme i Vollen». www.budstikka.no (på norsk). 18. august 2018. Besøkt 4. oktober 2018.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roald Amundsen (1925). Gjennem luften til 88° nord. Gyldendal.