Oksekamp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Oksekamp»
Etsning av Goya, 1816
«Bull Baiting»
Maleri av Samuel Henry Alken (1810–1894)

Oksekamp er en blodsport der en tyr eller kvegokse blir angrepet av hunder (bulldogger). Uttrykket oksekamp stammer fra det engelske uttrykket bull-baiting, som betyr oksehetsing, okseerting eller okseterging. Hensikten med kampene var forlystelse og veddemål.

Akkurat når denne blodsporten oppsto er usikkert, men den var svært populært i England i middelalderen og det finnes kilder som omtaler fenomenet så tidlig som i 1154, men kampformen kan ha startet ennå tidligere. Såkalt baiting av dyr oppsto imidlertid mye tidligere, og er kjent helt tilbake til faraoenes tid i oldtidens Egypt. Trolig var det romerne som tok med seg denne selsomme sportsformen til de britiske øyene.

Kamparenaene lå gjerne i nær tilknytning til en slakter, for det var en rekke myter omkring bull-baiting og oksekjøttet som skulle utnyttes etter kampene. I England trodde folk at kjøttet ble mørere og mer smakfullt om oksen var brukt i baiting. Noen steder var det sågar forbudt å selge oksekjøtt som ikke var baitet. Dette finner man et eksempel på i Weymouth i Sør-England, der en lokal slakter i 1618 fikk bot for å ha solgt ubaitet kjøtt. Det ble også hevdet på den tiden at baiting av oksen var nødvendig for å tynne ut okseblodet, som ellers kunne være «giftig». På begynnelsen av 1700-tallet, da Anne av Storbritannia var dronning, ble det arrangert både oksekamper og bjørnekamper i London to ganger i uken, på et sted som kalles Hockley-in-the-Hole.

Oksen ble tjoret i en jernring som var festet til grunnen, men ofte kunne det også være ei grop (pit) i bakken gravd ut til formålet, slik at den kunne bevege seg rundt i en diameter på cirka 9 meter (30 fot). Kampgropene er opphavet til benevnelsen pitbull som har vært benyttet til å beskrive visse hundetyper, men som i dag helst er synonym med rasen amerikansk pitbullterrier. Egentlig refererer imidlertid navnet til kvegoksen, mens beskrivelsen bulldog (oksehund) ble brukt om hundene. Hundenes oppgave var å angripe oksens snute og bite seg fast.

Like før kampen tok til ble ofte oksen påført pepperstøv på snutepartiet, for å gjøre den sint. Spesialtrente hunder angrep oksens snuteparti, i den hensikt å bli hengende fast i den. De var trent til å holde hodet og kroppen lavt, slik at ikke oksen kunne bruke hornene effektivt. I kampens hete kunne en eller flere av hundene bli drept eller lemlestet av oksen. Det er også eksempler på at mennesker ble drept. Old english bulldog er et eksempel på en hundetype som ble alet spesielt til slike formål, men denne rasen døde ut midt på 1800-tallet. En annen er den kontinentale bullenbeisseren (oksebiteren), men også denne døde ut mot slutten av 1800-tallet.

I England og Wales ble det i 1835 innført en ny lov mot grusomme handlinger som omfattet dyr, noe som resulterte i at såkalt baiting ble forbudt. Dette forbudet spredte seg også raskt til andre deler av verden. Imidlertid ble det alt i 1800 og i 1802 fremmet forslag i Underhuset om et forbud mot blodsport som omfattet dyr, men forslaget ble nedstemt. I 1802 med tretten stemmers overvekt. I 1822 ble det imidlertid innført et forbud mot oksekamper og grusomheter mot kveg, men dette ble i 1827 omgjort til ikke å gjelde på privat grunn.[1] Selv om oksekamper nå var forbudt i England og Wales ble det helt fram til omkring 1853 avholdt slike kamper i West Derby, like nord for Liverpool. Også mange andre steder holdt kampene på i noen år etter at forbudet ble innført.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


zoologiDenne zoologi- og sportsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.