Bullenbeisser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bullenbeisser (oksebiter) blir også kalt tysk bulldog og er en nå utdødd hund av molossertype som fantes i Mellom-Europa til fram mot slutten av 1800-tallet, da den trolig døde ut som følge av kryssavl. Navnet indikerer at typen ble brukt til oksekamper (såkalt bull-baiting).

Bullenbeisser er kjent i minst to varianter, en stor kalt danziger bullenbeisser med opprinnelse fra grensestrøkene mellom Tyskland og Polen, og en mindre kalt brabanter bullenbeisser med opprinnelse fra området Brabant på grensen mellom Belgia og Nederland.

Typen var også kjent under forskjellig andre navn i andre land, for eksempel som bullenbijter i Holland og alano i Spania og Italia. I middelalderen var typen også kjent som alaunt, noe som bidrar til en teori om at denne hunden kanskje ble bragt til Europa av de nomadiske persiske alanerne. Noen hevder også at det først var fønikerne som bragte den med seg, men dette kan i begge tilfeller ha med typer å gjøre.

Danziger bullenbeisser[rediger | rediger kilde]

Danziger bullenbeisser er trolig samme hund som bärenbeisser (bjørnebiter), men det hersker uklart omkring dette forholdet. Denne hunden var større, slankere og hurtigere enn den mindre varianten. Den skal ha blitt benyttet til hetsjaktvillsvin, ulv og bjørn. Likeledes har den trolig blitt brukt til såkalt baiting, noe som kan være opphavet til benevnelsen bjørnebiter. En tysk kilde (John E. L. Riedinger fra Augsburg) fra 1700-tallet nevner at denne hunden hadde ragget, stri pels og var omkring 70 cm i skulderhøyde. En tegning gjort av Peter Bruegel den eldre i 1565 viser også en bärenbeisser som er relativt ragget, stor, og minner mye om en irsk ulvehund. Mange regner danziger bullenbeiser som en progenitor for en rekke av dagens hunderaser, for eksempel grand danois og boerboel. Navnet danziger bullenbeisser stammer trolig fra det tidligere Danzig, nå Gdansk i Polen.

Brabanter bullenbeisser[rediger | rediger kilde]

Brabanter bullenbeisser var mindre og mer kompakt. Gamle tegninger viser ofte en tigerstripet hund med kort, glatt pels og en kompakt kropp. Den skal først og fremst ha blitt benyttet som vakthund og kveghund. Navnet fikk den etter området Brabant, et stort landområde som nå er delt mellom Belgia og Holland, der den skal ha oppstått. Utbredelsen var imidlertid større. Det fortelles blant annet at hanseatene bragte med seg slike hunder som vakthunder til Bergen i Norge og Novgorod i Russland. Lokalt i Sør-Tyskland var denne hunden kjent under navnet boxl. Varianten regnes blant annet som progenitor for boxer. Den forsvant etter hvert som boxeren ble mer populær.

Se også[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.