England og Wales

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
England og Wales (rødt), med resten av Storbritannia (rosa).

England og Wales er to av de fire deler som utgjør Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og regnes i internasjonal privatrett som én enhet (iblant kalt stat) fordi de deler rettssystem.

De andre delene i Storbritannia – Skottland og Nord-Irland. Kronbesittelsene Man, Guernsey og Jersey er adskilte enheter, hver med sitt eget rettssystem.

Wales ble underlagt felles monark med England ved Rhuddlan-loven (Statute of Rhuddlan) av 1284 og annektert av England av rettslige hensyn ved Laws in Wales-lovene (Laws in Wales Acts 1535–1542). Henvisninger til «England» i lovgivningen ble imidlertid fortsatt regnet for å ekskludere Wales. Wales and Berwick-loven av 1746 (Wales and Berwick Act 1746) innebar at referanser til «England» i alle fremtidige lover også ville omfatte Wales (og Berwick-upon-Tweed). Dette ble senere opphevet i 1967 og dagens lover bruker «England og Wales» som en enkelt enhet. Cardiff ble erklært som Wales' hovedstad i 1955.

I sporten cricket deltar England og Wales med ett felles lag i internasjonale konkurranser, mens Skottland har et eget landslag (Nord-Irland har felles lag med Irland). Det engelsk-walisiske laget (vanligvis forkortet til England) administreres av England and Wales Cricket Board.