Norsk Kommunalteknisk Forening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk Kommunalteknisk Forening
Tidligere navnNorske Kommunale Ingeniørvæseners Forening
Org.formIdeell organisasjon
Etablert1907
HovedkontorOslo
LandNorge
StyrelederKjetil Wold Henriksen (Hamar kommune), 2022 -
Adm.dir.Kirsti Kierulf, 2021 -

Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) (etablert 1907) er en ideell organisasjon for norske kommunalteknikere.

NKF har over 400 virksomheter som medlemmer, der de fleste av disse er kommuner. 95% av norske kommuner er representert i foreningen (2022).[1]

Foreningen er åpen for enkeltpersoner, virksomheter og foreninger som arbeider innen de kommunaltekniske fagene (bygg, eiendom, veg, park, plan, byggesak, vann og avløp). NKF arbeider med kunnskapsformidling gjennom nettverk, kurs, konferanser og verktøy.

Øverste organ for foreningen er landsmøtet som avholdes hvert andre år. Landsmøtet delegerer myndighet til hovedstyret mellom landsmøtene. Foreningen er under hovedstyret delt opp i fem fagfora som representerer fagområdene innen kommunalteknikken.

  • NKF bygg og eiendom
  • NKF byggesak
  • NKF digital
  • NKF plan og miljø
  • NKF veg og park

Hvert av disse fagfora har sitt eget fagstyre som, i likhet med hovedstyret i foreningen, velges under landsmøtet.

Foreningens administrasjon har 10 ansatte (2022)[2].

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Større norske byer hadde allerede i årene 1850-60 ansatt stadsingeniører (byingeniører) som ledere for tekniske etater og ingeniørvesener. Bergen fikk sin første stadsingeniør i 1855, Oslo i 1858, Trondheim i 1859 og Stavanger i 1865.

Fra 1870 og frem mot 1900 fikk de fleste byer tekniske ledere. Noen få større landkommuner og tettbebyggelser ansatte kommuneingeniører.

De tekniske fagsjefene savnet adgangen til en kollegial møteplass for utveksling av erfaringer. Under et møte i Moss i 1906, hvis foranledning var ny brannlov som følge av brannen i Ålesund i 1904, drøftet en del av stadsingeniørene på det sentrale Østlandet muligheten for årlige møter for behandling av kommunaltekniske spørsmål.

Stadsingeniørene fra Sarpsborg, Hamar og Porsgrunn fikk i oppdrag å utarbeide forslag til en forening og sendte deretter ut innbydelse til 39 kjøpsteder.[3]

Foreningen blir stiftet[rediger | rediger kilde]

Foreningen blir stiftet 6. juni 1907 på Hotel Continental i Oslo. Lover ble vedtatt og styre ble valgt. Foreningens formål skulle være å drøfte og fremme kommunens fellesinteresser av teknisk og økonomisk natur.

Dette blir festet gjennom foreningen første vedtekt: "Foreningen har til hensigt at drøfte og fremme kommunernes felles interesser av teknisk og økonomisk art."

Stadsingeniør J. G. Hol fra Skien blir valgt til foreningen første formann.[4]

Foreningens navn[rediger | rediger kilde]

Foreningen fikk navnet Norske Kommunale Ingeniørvæseners Forening (NKIF) som den beholdt frem til 1960, da foreningen ble omdøpt til Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Organisering[rediger | rediger kilde]

De første 25 årene hadde foreningen i all hovedsak tilslutning fra byene. Etter andre verdenskrig ble det også fart på opprettelsen av tekniske etater i landkommunene og disse ble etter hvert også medlemmer av foreningen. I 1946 ble det opprettet kretsforeninger og i 1972 ble foreningen omorganisert til personforening.[5] I 1986 vedtok NKF vedtektsendringer som gjorde det mulig å ta opp kommuner og kommunale virksomheter, leverandører, rådgivere og andre som medlemmer.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kunnskapsdeling for et bedre samfunn - Norsk Kommunalteknisk Forening». www.kommunalteknikk.no (norsk). Besøkt 15. september 2022. 
  2. ^ «Oss fra A-Å - Norsk Kommunalteknisk Forening». www.kommunalteknikk.no (norsk). Besøkt 15. september 2022. 
  3. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 15. september 2022. 
  4. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 15. september 2022. 
  5. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 15. september 2022. 
  6. ^ Per Næss (1. juni 2007). «Med NKF i 100 år!». Tidsskriftet Kommunalteknikk. 6A/2007 (6A): 11.